2015 blir et farlig år 3

Når dette leses, har Putin allerede trappet opp propagandakrigen i NATO- og EU-land gjennom den russiske TV-kanalen RT. Den sender «nyheter» og giftige kommentarer døgnet rundt fra hovedkvarteret i Moskva, men har også skaffet seg en base i vest gjennom et søsterselskap i London. Språket er engelsk og arabisk, i løpet av 2015 blir det opprettet en fransk og en tysk kanal. Inkorporert i sendingene er YouTube-visninger.

   Den statseide, Putin-kontrollerte fjernsynskanalen koster 3 milliarder kroner i året å drive, men det mener dagens russiske herskere er vel anvendte penger. Hensikten er å undergrave Vesten, skape forvirring, presentere «alternative» forklaringer på ting som skjer, legge til «andre perspektiver». Russlands geopolitiske status skal bedres. Det trengs etter Krim-anneksjonen, det russisk-initierte opprøret i Øst-Ukraina og nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet – høyst sannsynlig ved hjelp av russiske operatører.

Hybridkrig i mediene

Det er lite NATO og EU kan stille opp med sammenlignet med den russiske propagandamaskinen. NATO-hovedkvarteret har 20 medarbeidere i sin presseavdeling. Putin skal ha opprettet «nettroll-farmer» der det er ansatt 600 mennesker med en rekke Facebook- og Twitter-kontoer. Alle er svært aktive.

   Tiden er overmoden for å trappe opp vestlige sendinger av typen Voice of America og Radio Free Europe, som var så aktive under det kommunistiske diktaturet i Sovjet og den kalde krigen. De fulgte vanlige journalistiske prinsipper om faktabasert informasjon og frie kommentarer, og fikk høy status blant lytterne bak Jernteppet – rett og slett fordi innbyggerne i USSR og vasallstatene kjente igjen sin egen virkelighet i sendingene.   Denne gang er det TV-sendinger som må matche desinformasjonen fra Putin. I tillegg må man stole på at vestlige medier gjør den jobben de vanligvis gjør med å arrestere feil og referere hva som faktisk skjer på en nøytral og balansert måte.

Støtte til det ekstreme Høyre

Putin bruker også andre metoder for å påvirke opinionen. Sterke påstander er dukket opp om økonomisk støtte til ekstreme høyrepartier som er imot EU. Det franske Front National fikk for ikke lenge siden låne 9 millioner euro, 80 millioner kroner, fra en russisk bank med nære forbindelser til den russiske presidenten. Pengene skal brukes i valgkamp. Som «motytelse» har Front National gått kraftig imot EUs sanksjoner mot Russland og forlangt at de to franskbygde marinefartøyene Russland har bestilt, skal leveres. Leveransene er stanset av EUs sanksjoner.

   Den ungarske tenketanken Policy Capital har slått fast at 15 av de 24 partiene i Europaparlamentet har en «åpen» eller «vennligsinnet» holdning til Russland. Flere tyske og østerrikske aviser har hatt artikler om de nære forbindelsene mellom EU-skeptiske partier og maktsentra i Moskva, og de økonomiske overføringene som har foregått i skjul. En av det ungarske Jobbik-partiets parlamentsmedlemmer, Bela Kovacs, etterforskes for å ha mottatt penger fra russisk etterretning. Det samme gjør Tatjana Zdanoka fra partiet Latvias Russiske Union.

Vil neppe lykkes

Putin ønsker å hamre inn det russiske verdensbildet i vestlig opinion nøyaktig slik Sovjet-Unionens ledere i sin tid gjorde. Metodene er de samme, men mer sofistikert og raffinert denne gang. Dagens digitale medier gjør det lettere å fabrikere bilder, scener og kart, og kommentarene kan inneholde litt sant og litt usant, samt tvilsomme fortolkninger. På den annen side har vestlige seere adgang til flere kanaler og sosiale medier som kan rette opp desinformasjonen fra øst.

   Det gjelder å være på vakt overfor det som skjer, iallfall oppmerksom. Selv tror jeg ikke russerne vil lykkes – denne gangen heller.