søndag 21. desember 2014

En utmerket fengselsavtale

Solberg-regjeringen leverer der den rødgrønne sviktet. Etter åtte år ved roret hadde Stoltenberg og hans mannskap ikke klart å få ned soningskøen i fengslene våre. 1.200 «innsatte» (jeg kaller dem fortsatt fanger siden de sitter i, eller skal i, fengsel) venter og venter, lenge etter at rettskraftig dom er klar.
   Den rødgrønne regjeringen klarte ikke å få fingeren ut i sin lange regjeringsperiode. Det sto miserabelt til med fangeutvekslingsavtaler med land der alt for mange kriminelle kommer fra, og byggeplaner for nye fengsler gikk sin vante sendrektige ørkenvandring. Politisk vilje og gjennomføringskraft manglet på dette området, som på så mange andre.

Avtale med Nederland
Etter at svenskene ikke ville ta imot norske soningsfanger, har vår handlekraftige justisminister oppnådd en avtale med Nederland. Soningskøen vil bli kraftig redusert ved å fylle opp et nederlandsk fengsel – med norske soningsforhold og norsk direktør. Like sikkert som amen i kjerka protesterer det sosialdemokratiske Aftenposten og klarer å produsere en så snillistisk protest på lederplass at det nærmest er lattervekkende.
   I Norge utnyttes soningskapasiteten maksimalt ved å sende dømte fanger til andre landsdeler der det er plass. Det er ikke verre for pårørende å måtte fly til Nederland for eventuelle besøk enn det er for de samme pårørende å fly fra Sør- til Nord-Norge eller omvendt. Flytiden er omtrent den samme, eller kortere. Reisene er dyrere også.

Omtrent som i Norge
Jeg kan heller ikke se at den nødvendige «rehabiliteringen» vil lide skade med utgangspunkt i et sivilisert nederlandsk fengsel. Også der vil fangene få tilgang til yrkesopplæring eller studier som forberedelse til et liv utenfor murene. De får de samme dagpenger, de samme pensjonspoengene og den samme oppfølgingen som det snille norske samfunnet er så flink på.
   Når fagforeningene innen «kriminalomsorgen» er bekymret, har det nok andre årsaker.
Fortsatt trenger Norge flere fengsler fordi kriminaliteten på enkelte områder har økt. Det er jeg overbevist om at Solberg-regjeringen makter å få til der de rødgrønne sviktet. Den beste måten å få ned soningskøene på, er imidlertid å få sendt ut alle de utenlandske kriminelle som nærmest har fått operere fritt og uhemmet i et naivt og snillistisk land. De bør selvfølgelig få sone i hjemlandet, for eksempel i Baltikum eller Polen, under egne lands soningsforhold. Norge kan gjerne betale regninga. Det er billigere enn å la fanger sone etter norsk hybelstandard - som våre eldre på institusjon bare kan drømme om.

Konfliktråd og fotlenke?
Å redusere soningskøen ved å innføre mer behandling i konfliktråd og ved fotlenke i «hjemmesoning» er ingen god løsning der vi har med å gjøre alvorlig kriminialitet som helt klart fortjener vanlig fengselsopphold. Konfliktråd og fotlenke er i mange tilfelle skinnløsninger som hverken forebygger kriminalitet eller bidrar spesielt mye til «rehabilitering». For en del hardkokte kriminelle gjelder det å holde dem utenfor sirkulasjon i samfunnet, rett og slett for å unngå at de begår nye forbrytelser. Hvor lenge avgjør de selv.
   Ingen dømte fanger er like. Noen kan komme seg ut av den onde forbrytersirkelen ved fornuftig og human rehabilitering. Men vi har altfor lett for å tro at bare straffen er mild nok, vil det hjelpe på trangen til å begå forbrytelser. Verden er ikke sånn, ei heller menneskene. Det viktigste er å beskytte den lovlydige delen av befolkningen, og markere grensen for hva vi aksepterer i et sivilisert samfunn.

   Den markeringen kan like gjerne finne sted i Nederland som i et norsk landsdelsfengsel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar