Mobilovervåkning og spionasje

Falske basestasjoner som overvåker mobilbruk rundt Stortinget, regjeringskontorer og Forsvaret er oppdaget. Jeg er ikke overbevist om at Aftenposten var aller først ute med oppdagelsen, men det er bra at avisen offentliggjør spionasjen og gjør offentligheten oppmerksom på faresignalene (bokstavelig talt). Hverken PST eller Forsvarets etterretningstjeneste ville ha offentliggjort egne slike funn. Dette er ikke tjenester som skryter av hva de gjør. Kanhende var de allerede på sporet av kildene, metodene og ambassadene som står bak.
   Ut fra lokaliseringen dreier spionasjen seg neppe om målrettet industrispionasje. Vi har nok med å gjøre fremmede lands etterretning, i første rekke Russland og China. Disse landene har evne, vilje og motiv for å spionere på Norge og norske beslutningstagere. Særlig Russland har lange tradisjoner for overvåkning, dokumenttyveri og agentvirksomhet mot vestlige land. Denne virksomheten stanset ikke med Sovjet-Unionens sammenbrudd. KGB fikk et annet navn og fortsatte ufortrødent. Under Putin er utenlandsspionasjen steppet kraftig opp.
   Reaksjonene er som ventet. Noen er rent partipolitiske og agitatoriske (Arbeiderpartiets Hadia Tajik), andre mer konstruktive. Uansett er det bra at temaet løftes opp i dagen. Det kan også styrke PSTs og politiets ønske om selv å få benytte temporære basestasjoner for å kontrollere mobilsamtaler mellom kriminelle nettverk, terrorplanlegging eller hvitvasking. Undertegnede støtter søknadene om å gjøre dette uten å måtte gå rettens vei i hvert enkelt tilfelle. En skjellig grunn til mistanke bør være nok. Stortingets overvåkningsorgan for de hemmelige tjenester vil uansett få rapport om tilfellene i etterkant og kan justere kursen og bruken ved behov.
   Selvsagt vil de vanlige høyrøstede forsvarsadvokatene protestere, og Datatilsynet (de kriminelles aller beste venn her i landet) reise motforestillinger. Dessverre er det slik i virkelighetens verden at det må være truslene som avgjør mottiltakene, ikke våre naive ønsker om å tviholde på uskylden.
   Hva om enkelte tjenester tok seg tid og bry med å oppsøke NATO CCD COE i Tallinn litt oftere?
   Jeg har ikke selv besøkt senteret, men fikk vite mye om bakgrunnen og virksomheten under et stipendbesøk i 2012. Etter et kraftig cyberattack mot Estland i 2008-2009 vet landet svært mye om hvordan man beskytter seg - og oppdager hvordan andre opererer.