Har ikke råd til de rødgrønne lenger

Kommune-Norge er i ferd med å kveles av gjeld. Det kommer godt fram i tall fra Statistisk Sentralbyrå. Under den rødgrønne regjeringen har kommunene økt sin gjeldsbelastning kraftig – som en konsekvens av forventninger og pålegg fra regjering og stortingsflertall de siste åtte årene. Samlet har brutto gjeld økt med over 120 milliarder kroner siden 2005.

Tallene fra SSB kan uttrykkes slik: Netto lånegjeld pr. innbygger har økt fra 17.055 kroner i 2003 til hele 36.120 kroner i 2012. En lignende oppblåsning av kommunal gjeld har Statistisk Sentralbyrå aldri registrert!

Følger ikke penger med

Gjeldsutviklingen er først og fremst et resultat av en statlig politikk som forutsetter at det bygges og rustes opp omsorgsboliger, sykehjem og skoler. Vel og bra, men det følger ikke tilstrekkelig penger med når rødgrønne vedtak og påbud skal tres ned over hodet på kommunene. Det er allerede slått fast at barnehagereformen var underfinansiert fra statens side. Det samme gjelder samhandlingsreformen. Svært mange kommuner må ut med store beløp i ”dagsbøter” fordi de ikke makter å ta imot pasienter som er såkalt ferdigbehandlet på sykehusene og som er hjemmehørende i kommunene.

Vekst og pensjon

Det er gjort et poeng av at kronebeløpene til kommunesektoren har økt så og så mye de siste årene. Problemet er at med en sterk vekst i befolkningen går det meste av pengene direkte til tilsvarende utgifter i form av eksisterende og utvidede lovpålagte kommunale tjenester. En stor del av de såkalte ”frie inntektene” går dessuten med til å dekke kommunalt ansattes pensjonskostnader. Bare dette tilsvarer en ekstrautgift på hele 15 milliarder kroner for kommunesektoren, et beløp som må dekkes inn fram mot 2018.

   Derfor kuttes og kuttes det i kommune-Norge som følge av dårligere tider. Som regel klarer man å unngå oppsigelser, man nedbemanner gjennom naturlig og frivillig avgang. Men nå melder Kommunal Rapport om direkte oppsigelser av ansatte. Over hele landet kommer det meldinger om en slik utvikling. Og kommunene generelt nedbemanner over en lav sko uavhengig av om kommunen ledes av borgerlige ordførere eller rødgrønne.

Kommuneopprør

Et kommuneopprør er på trappene. Nylig sendte landets 125 Høyre-ordførere et samstemmig krav i syv punkter til en ny Høyre-ledet borgerlig regjering. Ikke alle kravene var av direkte økonomisk natur. Det var også snakk om alt for stor detaljstyring og trenering av for eksempel byggeprosesser gjennom ”rikspolitiske retningslinjer” og innsigelser fra de 22 instansene de rødgrønne har utstyrt med retten til å stanse, utsette og trenere viktige prosjekter som det er lokal enighet om.

   I dag bor over 54 prosent av landets befolkning i kommuner med Høyre-styre. Ved neste korsvei vil det etter all sannsynlighet bli langt flere. Etter valget 9. september vil den nye borgerlige regjeringen starte en full gjennomgang av inntektssystemet for kommune-Norge. Mer av kommunenes egne frie inntekter og skattegrunnlag skal beholdes lokalt.     Plan- og bygningsloven skal endres slik at byråkratiske sperrer fjernes og vi får fart på boligbyggingen. Den er altfor lav, og er fallende, viser de sist tilgjengelige tallene.

   Dessuten vil det bli gjennomført en kommunereform som gir færre kommuner her i landet. Bare dette tiltaket vil spare kommune-Norge for et ukjent milliardbeløp. De kan komme bedre tjenester og mer helse og omsorg i lokalsamfunnene til gode.