Arbeidsopprør fra grasrota

Meningsmålingen om arbeidstidsbestemmelser som Opinion Perduco har utført for LO Media må ha kommet som et sjokk på de rødgrønne, og spesielt Arbeiderpartiet. Undersøkelsen viser at så mye som 40 prosent av de spurte mener det bør bli adgang til å jobbe flere timer i ett strekk enn hva Arbeidsmiljøloven tillater i dag. I Arbeiderpartiet og LO har man nærmest trodd at dagens bestemmelser var hugget i stein en gang for alle og at arbeidstidsreglene var det nærmeste man kan komme lykke og helse i arbeidslivet.

   Problemet med arbeidstidsbestemmelsene er at de ikke er fleksible nok, og ikke gir tilstrekkelige valgmuligheter for den som trenger en annen innretning for en tid. La oss ta et tilfelle som dessverre er blitt alt for vanlig: Et par skilles, og begge foreldre ønsker samværsrett med barna. Så vil arbeidslivets krav og en planlagt karriere det slik at foreldrene ikke kan bo i samme by, kanskje ikke i samme landsdel en gang.

To uker hver?

Tenker man seg det vanlige mønsteret med delt omsorg og «én uke hver», eventuelt lengre bolker eller en annen fordeling, oppstår problemer for samværet: Mor og far har vanlig arbeidstid fem dager i uken der de bor, kanskje langt fra hverandre. Hvordan skal de da virkelig få være sammen med barna, være hjemme når de kommer fra skolen eller barnehagen, når de selv har en strengt regulert arbeidstid?

   Løsningen i dette tilfellet kan være en form for «Nordsjø-turnus» der man jobber noen uker med lange dager og deretter har flere uker fri. De som tjener mest på en slik ordning, er barna. De får et tettere samvær over tid, mer «kvalitetstid».

Individuelle behov

Dette er bare ett eksempel. Der finnes et utall av situasjoner der folk har individuelle behov for en sterkere og mer konsentrert arbeidsinnsats fulgt av en periode med sammenhengende fritid. Det kan være egeninnsats i hus, hytte og hage, det kan gjelde dugnadsinnsats i nærmiljøet, det kan være ønsket om å delta i frivillig innsats for familie, venner eller for idrettslaget der de selv eller barna er med.

   Den totale arbeidstiden blir ikke lenger enn før med en oppmykning, man foretar bare andre gjennomsnittsberegninger. Dersom det er helsemessig forsvarlig å ha slike turnusordninger på olje- og gassfelter, hvorfor er det ikke tilfellet med vanlig arbeid på land?

Mer enn halve folket

36 prosent av de spurte var imot en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene, 24 prosent svarte «vet ikke». Fordeler man den siste gruppen likt, går altså over 50 prosent av borgerne i dette landet inn for mer fleksible arbeidstidsordninger, som jeg antar er mulig å få til på frivillig basis etter avtale med arbeidsgiver.

   Høyre ønsker å myke opp bestemmelsene om gjennomsnittsberegninger av arbeidstiden, og har altså sterk støtte i befolkningen for det. Men vi får aldri oppmykninger eller mer fleksible ordninger med tospannet LO og Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon. Der ønsker man å konservere mest mulig i arbeidslivet, uansett om samfunnsutvikling eller konkurransesituasjon sier noe annet. Man tar ikke høyde for at arbeids- og næringsliv er i en konstant dynamisk prosess.

   Det er bare én løsning på dette: Stemme på de borgerlige partiene som vil foreta en oppmykning etter valget 9. september.