Gnisten som sluknet

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har de siste årene skrytt uhemmet av at søkningen til lærerutdannelsen har skutt i været. Det er ikke måte på hvilken suksess de rødgrønne har hatt med å «satse på lærerne og skolen». En egen (og svært kostbar) kampanje er igangsatt for å få flere til å velge læreryrket og heve yrkets status. Kampanjen har fått merkelappen «Gnist» og har kostet 38,6 millioner kroner så langt siden oppstarten i 2009.

   En gjennomgang av pressemeldinger fra departementet viser at de inneholder et skrytevokabular uten sidestykke. Så begynner det SV-tunge Utdanningsforbundet å interessere seg for realitetene, og lar forbundets organ Utdanning gå nøyere inn på tallmateriale og statistikk. Da trer det fram en helt annen virkelighet: Tallet på førstegangssøkere til lærerutdanningen var ikke bare langt høyere på 70-, 80- og 90-tallet (6.675 i 1974, 7.139 i 1989 og hele 11.250 i 1993), men i siste stortingsperiode for de rødgrønne har søkertallene falt dramatisk og stagnert i de aller siste årene.

Det faktiske tallet lavere

I fjor hadde 4.694 søkere grunnskolelærerutdanning som førstevalg. I år var tallet rundt 4.800 – men av disse er det bare rundt 2.700 som denne høsten faktisk begynner på studieløpet for å bli grunnskolelærer. Svært mange faller også fra underveis i studiene. Det faktiske tallet på nyutdannede lærere er altså langt lavere – og altfor lavt for å kunne dekke fremtidens behov. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at vi vil mangle mellom 11.000 og 16.000 allmennlærerårsverk i 2020, og underdekningen vil kunne komme opp i 22.000 årsverk i 2035.

Sammenligner med bunnåret

Det Kunnskapsdepartementet og Gnist-kampanjen har gjort, er å sammenligne søkertallene fra bunnåret 2008 (3.029), året da den økonomiske høykonjunkturen var på sitt høyeste. I slike perioder søker studenter seg gjerne mot yrker i det private næringsliv. Så inntraff finanskrisen, og flere unge søker seg mot «trygge» jobber i det offentlige. I 2009 var søkertallet 4.023. Men «Gnist» har behendig brukt 2008 som utgangsår for å få fram en så stor prosentvis stigning som mulig på statistikken. Hadde kampanjen benyttet 2009 som utgangspunkt, ville veksten vært langt lavere – og slett ikke tilstrekkelig til å skaffe den norske skolen et tilstrekkelig antall kvalifiserte medarbeidere.

   Bladet Utdanning kaller Gnist og den politiske utnyttelsen av kampanjen for «Bløff og blaff» og ber regjeringen om vise mer nøkternhet. Virkeligheten er at uteksamineringen av allmennlærere har sunket jevnt og trutt under de rødgrønne, og klarer ikke å holde tritt med økningen i det totale antallet studiesøkere generelt.

Tviholder på en myte

Kristin Halvorsen og regjeringen vil helt sikkert tviholde på myten om at de har vært så flinke til å økte tallet på lærere etpar uker til. Men Utdanningsforbundet er altså langt fra imponert. Da er det bedre å satse på Høyres og de borgerlige partienes reelle lærerløft: Fem års utdannelse, høyere lønn og dermed høyere status. Skjerpede krav til opptak, et omfattende kvalifiseringsprogram, et kompetanseløft som monner – i det hele tatt en skole Norge kan være stolt av.