Støres skrekkscenario

Det verste scenariet Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet nå ser for seg, er at ledigheten synker, sysselsettingen øker og økonomien henter seg inn igjen frem mot valget i 2017 og videre.

Vi er ikke der ennå. Fortsatt er det skjær i sjøen og ikke alt ser rosenrødt ut for norsk økonomisk vekst. Men vi skimter lyset i enden av tunnelen. Norges Bank sier det, Statistisk Sentralbyrå mener det, bankenes sjefsøkonomer er temmelig samstemte. Og nå kom altså den LO-støttede rapporten som gir Solberg-regjeringens økonomiske politikk og virkemidler en usedvanlig god attest: Denne politikken har vært kraftfull, sier ekspertene.

Har dempet nedgangen

Det er rapporten fra Cappelen-utvalget vi snakker om. Den forteller at den økonomiske politikken har dempet nedgangen, og at det har skjedd raskere enn LO, NHO og resten av partene i arbeidslivet trodde. Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre står dermed alene og isolert om å mene at regjeringen handler på etterskudd, «for lite og for sent».

Høyres nestleder Jan Tore Sanner kan under henvisning til rapporten med full rett hevde at Solberg-regjeringen har reagert raskere og sterkere enn det partene i arbeidslivet forventet med den politikken som har vært ført.

Konklusjonen er at den økonomiske politikken har bidratt til å dempe konsekvensene av oljenedturen, og norsk økonomi synes å ha nådd bunnen. Dette er iallfall en god trøst og oppmuntring for alle de familiene, spesielt på sørvestlandet, som har følt på usikkerheten.

Står temmelig alene

Arbeiderpartiet står nå alene om sin virkelighetsbeskrivelse.»Økonomisk krise for landet», har vært gjentatt igjen og igjen det siste året. Samtidig klarer ikke Støre å hoste opp en eneste anerkjent økonom uten tilhørighet til partiet som går god for sammenligningen mellom den rødgrønne regjeringens tid og tiden etter 2013: Støre har vist til den sterke veksten i tallet på arbeidsplasser under Stoltenberg og pekt på redusert vekst under Erna Solberg. Men er det noe merkelig i at norsk arbeidsliv viste solid veksi en periode da oljemilliardene fosset inn i samfunnsøkonomien og oljeprisen lå på 120 dollar fatet, mens bransjen siden 2014 har opplevet en pris på mellom 30 og 50 dollar?

I den offentlige debatten har det virket som om Arbeiderpartiet mener Høyre har skylda for at oljeprisen ble halvert, med de problemene det har skapt for økonomien og dem som jobber i de berørte bransjene. Det er en urederlig påstand. Jonas Gahr Støre forsøker konsekvent å å gi inntrykk av at regjeringen har ansvaret for problemene oljenedturen har skapt.

Sitter musestille

Nå kommer stadig flere positive signaler. Støre sitter nær musestille og unnlater å gå inn på den faktiske utviklingen. Cappelen-utvalget viser at responsen, virkningen av regjeringens mange tiltak mot økt ledighet, har dempet nedturen i økonomi og sysselsetting: «Den økonomiske politikken har gitt vesentlige bidrag til at oljenedturen ikke har ført til en enda mer betydelig nedgang i norsk økonomi.» Man viser til at finanspolitikken har vært ekspansiv, det vil si at statsbudsjett og oljefond har vært brukt for å motarbeide økt ledighet. Nøyaktig slik Støre selv hevder er nødvendig. Selvsagt plusser han på noen milliarder til. Men nå viser det seg at Solberg-regjeringens pengebruk har vært tilstrekkelig for å oppnå hensikten.

SSB bekrefter

Statistisk Sentralbyrå skrev i forrige uke: «Den økonomiske politikken har gitt vesentlige bidrag til at oljenedturen ikke har ført til enda mer betydelig nedgang i norsk økonomi.» Cappelen-utvalget mener faktisk at det ser lysere ut ved dette tilbakeslaget sammenlignet med tidligere kriser. SSB viser til at tilbakeslaget i norsk økonomi denne gangen er av mer strukturell karakter, og behovet for omstilling er større.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner har opplagt rett når han påpeker at norsk økonomi har flere bein å stå på. Det er derfor regjeringen i nært samarbeid med privat næringsliv investerer i vekstfremmende tiltak som kunnskap, forskning, innovasjon, samferdsel – og skattelettelser. Noen av tiltakene er av langsiktig karakter, men gradvis vil de styrke bedriftenes konkurranseevne og dermed skape nye jobber som bidrar til å finansiere vår velferd.

Å øke skattene for dem som skal skape de nye jobbene, slik Joinas Gahr Støre vil, er ingen god løsning. Det er motsatt medisin av det bedriftene trenger.

Mer skattelette

Det er å håpe at neste års statsbudsjett fortsatt vil inneholde skattelettelser, gjerne kombinert med økte bunnfradrag som lar det dryppe mer håndfaste beløp på dem med lavere og midlere inntekter. Det vil føre til at skattyterne har mye å tape ved en Arbeiderparti-regjering som lover høyere skatter. Det er en opplagt vinneroppskrift. Utsikten til tap i den personlige økonomien er mye viktigere for folk flest enn etterspørselen etter økte generelle tjenester i velferdsstaten. Særlig når bevilgningene til kunnskap, helse og omsorg har økt betraktelig under Solberg-regjeringen.