Det
verste scenariet Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet nå ser for
seg, er at ledigheten synker, sysselsettingen øker og økonomien
henter seg inn igjen frem mot valget i 2017 og videre.
Vi
er ikke der ennå. Fortsatt er det skjær i sjøen og ikke alt ser
rosenrødt ut for norsk økonomisk vekst. Men vi skimter lyset i
enden av tunnelen. Norges Bank sier det, Statistisk Sentralbyrå
mener det, bankenes sjefsøkonomer er temmelig samstemte. Og nå kom
altså den LO-støttede rapporten som gir Solberg-regjeringens
økonomiske politikk og virkemidler en usedvanlig god attest: Denne
politikken har vært kraftfull, sier ekspertene.
Har dempet nedgangen
Det
er rapporten fra Cappelen-utvalget vi snakker om. Den forteller at
den økonomiske politikken har dempet nedgangen, og at det har skjedd
raskere enn LO, NHO og resten av partene i arbeidslivet trodde.
Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre står dermed alene og isolert om
å mene at regjeringen handler på etterskudd, «for lite og for
sent».
Høyres
nestleder Jan Tore Sanner kan under henvisning til rapporten med full
rett hevde at Solberg-regjeringen har reagert raskere og sterkere enn
det partene i arbeidslivet forventet med den politikken som har vært
ført.
Konklusjonen
er at den økonomiske politikken har bidratt til å dempe
konsekvensene av oljenedturen, og norsk økonomi synes å ha nådd
bunnen. Dette er iallfall en god trøst og oppmuntring for alle de
familiene, spesielt på sørvestlandet, som har følt på
usikkerheten.
Står temmelig alene
Arbeiderpartiet
står nå alene om sin virkelighetsbeskrivelse.»Økonomisk krise for
landet», har vært gjentatt igjen og igjen det siste året. Samtidig
klarer ikke Støre å hoste opp en eneste anerkjent økonom uten
tilhørighet til partiet som går god for sammenligningen mellom den
rødgrønne regjeringens tid og tiden etter 2013: Støre har vist til
den sterke veksten i tallet på arbeidsplasser under Stoltenberg og
pekt på redusert vekst under Erna Solberg. Men er det noe merkelig i
at norsk arbeidsliv viste solid veksi en periode da oljemilliardene
fosset inn i samfunnsøkonomien og oljeprisen lå på 120 dollar
fatet, mens bransjen siden 2014 har opplevet en pris på mellom 30 og
50 dollar?
I
den offentlige debatten har det virket som om Arbeiderpartiet mener
Høyre har skylda for at oljeprisen ble halvert, med de
problemene det har skapt for økonomien og dem som jobber i de
berørte bransjene. Det er en urederlig påstand. Jonas Gahr Støre
forsøker konsekvent å å gi inntrykk av at regjeringen har ansvaret
for problemene oljenedturen har skapt.
Sitter musestille
Nå
kommer stadig flere positive signaler. Støre sitter nær musestille
og unnlater å gå inn på den faktiske utviklingen.
Cappelen-utvalget viser at responsen, virkningen av regjeringens
mange tiltak mot økt ledighet, har dempet nedturen i økonomi og
sysselsetting: «Den økonomiske politikken har gitt vesentlige
bidrag til at oljenedturen ikke har ført til en enda mer betydelig
nedgang i norsk økonomi.» Man viser til at finanspolitikken har
vært ekspansiv, det vil si at statsbudsjett og oljefond har vært
brukt for å motarbeide økt ledighet. Nøyaktig slik Støre selv
hevder er nødvendig. Selvsagt plusser han på noen milliarder til.
Men nå viser det seg at Solberg-regjeringens pengebruk har vært
tilstrekkelig for å oppnå hensikten.
SSB bekrefter
Statistisk
Sentralbyrå skrev i forrige uke: «Den økonomiske politikken har
gitt vesentlige bidrag til at oljenedturen ikke har ført til enda
mer betydelig nedgang i norsk økonomi.» Cappelen-utvalget mener
faktisk at det ser lysere ut ved dette tilbakeslaget sammenlignet med
tidligere kriser. SSB viser til at tilbakeslaget i norsk økonomi
denne gangen er av mer strukturell karakter, og behovet for
omstilling er større.
Høyres
nestleder Jan Tore Sanner har opplagt rett når han påpeker at norsk
økonomi har flere bein å stå på. Det er derfor regjeringen i nært
samarbeid med privat næringsliv investerer i vekstfremmende
tiltak som kunnskap, forskning, innovasjon, samferdsel – og
skattelettelser. Noen av tiltakene er av langsiktig karakter, men
gradvis vil de styrke bedriftenes konkurranseevne og dermed skape nye
jobber som bidrar til å finansiere vår velferd.
Å
øke skattene for dem som skal skape de nye jobbene, slik Joinas Gahr
Støre vil, er ingen god løsning. Det er motsatt medisin av det
bedriftene trenger.
Mer skattelette
Det
er å håpe at neste års statsbudsjett fortsatt vil inneholde
skattelettelser, gjerne kombinert med økte bunnfradrag som lar det
dryppe mer håndfaste beløp på dem med lavere og midlere inntekter.
Det vil føre til at skattyterne har mye å tape ved en
Arbeiderparti-regjering som lover høyere skatter. Det er en opplagt
vinneroppskrift. Utsikten til tap i den personlige økonomien er mye
viktigere for folk flest enn etterspørselen etter økte generelle
tjenester i velferdsstaten. Særlig når bevilgningene til kunnskap,
helse og omsorg har økt betraktelig under Solberg-regjeringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar