Midlertidige jobber virker

Regelendringene i arbeidsmiljøloven fra ifjor sommer var omstridt blant arbeidstakerorganisasjonene, og til og med politisk streik ble brukt som våpen mot Stortingets vedtak. Opposisjonen på Stortinget lovet dyrt og hellig at dette skulle reverseres om den kom til makta. Vi skal settes tilbake til der vi var.

   Så kommer arbeidsgiverorganisasjonen Virke ut med en undersøkelse, et arbeidsmarkedsbarometer, som konkluderer med at de positive virkningene av regelendringen er ganske entydige: 86 prosent som har ansatt noen flere midlertidige siden ifjor sommer, svarer at alternativet til å ansette midlertidige er at det ikke ansettes noen i det hele tatt.

Vekst viktigste begrunnelse

Det er interessant å lese begrunnelsen for bedriftenes midlertidige ansettelser: 4 av 10 sier at det er for å vokse – med mulighet for å tilby faste ansettelser på sikt. Virke kommenterer dette slik: Dette er svært positivt i den omstillingsfasen norsk arbeidsliv er inne i, og helt i tråd med Virkes begrunnelse for å støtte regelendringene. 29 prosent av de spurte bedriftene sier at man har ansatt midlertidige «for å utføre oppgaver som ikke ville gitt grunnlag for midlertidig ansettelse etter gammel regel» (den som eksisterte før 1. juli 2015.

Unge, innvandrere m.fl.

Hvem har så fått glede av de midlertidige ansettelsene? Blant andre nettopp de utsatte gruppene som man ville gi et springbrett inn i arbeidslivet. 18 prosent av virksomhetene som har brukt den nye regelen sier at de har ansatt flere ungdommer som ellers ville hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. 11 prosent av virksomhetene har ansatt flere med innvandrerbakgrunn, og 3 prosent har ansatt flere med nedsatt funksjonsevne. 2 prosent har ansatt flere eldre. Igjen: Dette gjelder tilfelle der arbeidsgiverne ikke ville ha ansatt overhodet etter de gamle reglene.

Fast er hovedregelen

Både Virke og de andre NHO-organisasjonene understreker at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Den midlertidige fasen skal som hovedregel være kort, men kan være helt nødvendig i en del tilfelle: I en vekstfase der man ikke er trygg på om veksten blir robust og varig, i en periode der man nettopp har startet en bedrift som ikke er garantert et evig liv, eller altså i en krevende omstillingsfase.

Av betydning

Dagsavisen, som står Arbeiderpartiet nær, har gitt undersøkelsen et brukbart oppslag. Avisen er en av de best redigerte i den norske avisfloraen og leses daglig av undertegnede. Det betyr ikke at avisen er enig i ting man skriver om, men man forstår at undersøkelsen er viktig, er av betydning.

Representativ

Virke er næringslivets nest største hovedorganisasjon og representerer over 20.000 virksomheter i bransjer som handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, omsorg, utdanning, kultur og frivillighet. Til sammen utgjør de over 225.000 arbeidsplasser.

   Jeg er overbevist om at om samme spørsmål var blitt stilt til samtlige arbeidsgivere her i landet, ville svarene være omtrent på linje med Virkes. Det er godt vi har en regjering, og samarbeidspartier, som gjør det som er riktig og viktig, og ikke kneler for mektige fagforbund og trusler om streik.

Merkelige reaksjoner

Undersøkelsen må ha rystet LO og de enkelte fagforbund dypt inn i maveregionen. Først forsøkte man å bagatellisere Virkes arbeidsbarometer ved å si at «det dreier seg bare om en undersøkelse, det er ikke sikkert at svarene er i samsvar med faktiske motiver for ansettelse...» osv. Undersøkelsens verdi er blitt snakket ned i alle medier hvor LO kommer til – og det er mange. Etter kort tid fant man å måtte «finne på noe» for å svekke statusen midlertidig ansettelse, siden det er så mange som er blitt ansatt men som ellers ikke ville blitt det:

   Nå heter det at ytringsfriheten er under angrep som følge av midlertidige ansettelser!

Det heter at «Et press mot faste tilsettinger er et press mot ytringsfriheten» (!). Begrunnelsen for påstanden er at terskelen for å uttale seg kritisk om offentlig forvaltning blir høyere når arbeidsforholdet er midlertidig.

Vel, vel

Javel? Midlertidig ansettelse («prøvetid») var seks måneder. Hvorfor avskaffet ikke den rødgrønne regjeringen 2005-2013 med sitt stortingsflertall denne seksmånedsperioden, da? Fast ansettelse fra dag én? Da ville jo logikken tilsi at ytringsfriheten ble ivaretatt bedre fra første arbeidsdag hos en ny arbeidsgiver.

   Tallet på, eller andelen av, midlertidige ansettelser gikk ikke ned under disse åtte laaange årene. Og spesielt ikke i offentlig sektor. Det er et område en regjering og et stortingsflertall har direkte innflytelse over.

   Men forholdet er at i offentlig sektor er andelen midlertidige mer enn dobbelt så høy som i privat næringsliv: 6,2 prosent der mot hele 16 prosent i staten (2014). Det siste tallet gjelder bl.a. departementer, etater og universitetene. Dette tok ikke Stoltenberg-regjeringene tak i.

Vil rydde opp

Men nå vil kommunal- og moderniseringsminister Tore Sanner rydde opp på vegne av Solberg-regjeringen. Gjennom forslag til ny tjenestemannslov, som nå er ute til høring, Etter forslaget skal statlige arbeidsgivere få langt mindre anledning til å bruke midlertidige ansettelser.

   Endringene vil gjøre tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven mer lik. Det er en god utvikling. Jeg unner universitets- og høyskoleansatte, forskere og andre mer trygghet i sine ansettelsesforhold, slik at de kommer på høyde med private arbeidsgivere. Og i NRK, som er skrekkeksemplet på «vikar for vikar for vikar». Og der kringkastingssjefer med stort sett én partifarve har kunnet gjøre noe.