Mot krise for regjeringen

Det bygger seg opp en dyp krise for Solberg-regjeringen dersom ikke folk flest oppfatter dens langtidsplan for forsvaret som relevant og betryggende. Arbeiderpartiet har behandlet spørsmålet på en del fylkesårsmøter, og signalene om styrking av forsvaret er en gjenganger. Det er litt paradoksalt, for ingen regjeringer siden 1990-tallet har bygget vår forsvarsevne mer ned enn Ap-regjeringen. Det startet med Johan Jørgen Holst som forsvarsminister og fortsatte under hans etterfølgere i Glacisgata 1. Jeg var redaktør av bladet Norges Forsvar på den tiden og hadde anledning til å følge utviklingen både nasjonalt og internasjonalt under besøk i NATO-hovedkvarteret.

Under Fremskrittspartiets landsmøte kommende helg vil forsvarsopposisjonen der reise opprørsfanen mot finansminister, statsminister og forsvarsminister og forlange en snarlig måloppnåelse på to prosent av BNP til styrket forsvarsevne.

At SVs talspersoner hevder at de vil beholde flere militære installasjoner i nord enn regjeringen, er bare letterlig. Partiet er en politisk uteligger i forsvars- og sikkerhetsspørsmål- Partiet vil melde Norge ut av forsvarsalliansen NATO, skrape flykjøp og bygge vår forsvarsevne enda mer ned enn andre partier. Useriøse distrikspolitiske utspill i NRK uten kritiske spørsmål fra kompiser i statskanalen hører med.

Det har vært drevet intens lobbyvirksomhet for styrking av forsvaret vårt gjennom lengre tid. Noe er seriøst, andre påstander fra lobbyen er skremselspropaganda. Men summa summarum er Norge helt nødt til å styrke et balansert forsvar med alle forsvarsgrener intakt og med vekt på et minimum av dybdeforsvar, stående styrker, utholdenhet og høy beredskap.

Forsvarsministeren vil ikke kommentere lekkasjer i DN og andre medier om innholdet i langtidsplanen, men lover bastant en markant økning i budsjettene. Jeg er ikke sikker på at det vil bli godt mottatt fordi nedleggelser av baser vil skape adskillig uro. Dessuten: Én ting er faktum, en ganske annen ting er hva folk oppfatter, tror og mener er de faktiske forhold.

Dersom ikke Solbergregjeringen, og først og fremst Høyre, ikke gir et adekvat svar på folks uro, spår jeg at partiet vil dale på meningsmålingene til rundt 20 prosent, kanskje enda lavere i løpet denne våren og sommeren. Etter en stigende kurve og stabilt høyt popularitetsnivå gjennom mange måneder, er det duket for et radikalt skifte.

Synd, for etter asylsøkerrekorder og sterkt fokus på flyktning- og immigrasjonsspørsmål har folk fått større tillit til den blå-blå regjeringens politikk og styringsevne. Dessuten begynner resultatene av regjeringens politikk å bli synlige på svært mange områder. Mye har inntil nå sett lysere ut for et gjenvalg i 2017. Jeg er ikke så sikker lenger.