Venstre
har landsmøte i dag. Normalt ville et 4-5-prosentparti i den norske
partifloraen bare påkalle den store gjespen. Men fordi Venstre har
inngått en samarbeidsavtale med Høyre og Fremskrittspartiet i
perioden 2013-2017, har det som foregår i partiet en viss interesse.
Solberg-regjeringen er avhengig av Venstres støtte i viktige saker,
og samarbeidsavtalen fra Nydalen binder til en viss grad de fire
partiene til masta. KrF er med i det samme «fellesskapet». Noen
kjernesaker og viktige programløfter har alle de fire forpliktet seg
på. Men det dukker alltid opp nye temaer og problemstillinger i en
stortingsperiode som partene må ta stilling til der og da. Da kan
det oppstå gnisninger, sterk uenighet eller til og med kriser. En
slik sak er flyktning- og migrantsituasjonen som oppsto ifjor høst.
Men det finnes flere.
Får godt betalt
Som
vippeparti får Venstre langt bedre betalt enn partiets oppslutning
skulle tilsi. Jeg har ment det før: Både Venstre og KrF står for
et betydelig demokratisk underskudd i det politiske Norge. De
relativt få velgerne som står bak «samarbeidspartiene» får langt
større uttelling enn de mange velgerne bak Høyre og Frp. Slik skal
det ikke være, og de to presse- og true-partiene bør vise mavemål
og ikke strekke strikken for langt. Det er ganske mye uro og
irritasjon i Høyres og Fremskrittspartiets rekker akkurat nå, selv
om partilederne snakker lite om det og holder fasaden.
Venstre
er og blir et vingleparti som man aldri kan forutse retningen på.
For noen tiår siden lød følgende definisjon på en
Venstre-tilhenger omtrent slik: «En venstremann/kvinne er en person
som står med begge beina fast planta i løse lufta». Partiet har
beveget seg frem og tilbake over midtstreken i politikken i en synlig
opportunistisk runddans, litt borgerlig og litt sosialdemokratisk.
Etter som det passet der og da. Nå betraktes partiet som
«borgerlig», men ingen vet hvor haren hopper når det kommer til
hælinga.
Lovet borgerlig styre
Uansett
lovet man før 2013-valget å sørge for en borgerlig regjering
dersom valgresultatet tilsa det. Men partiledelsen holdt seg utenfor
en regjeringsdannelse. Da står man friere til å presse og true i
egne «hjertesaker» men uten å ta ansvar for en helhetlig politikk
i regjering. Noe forpliktende samarbeid vil man ikke ha noe av. Det
politiske spillet, dragkampene og hestehandlingen på Stortinget er
for interessant.
Selvsagt
er det Frp som er «problemet» for Venstre. Lars Sponheim opptrådte
nærmest som en Frp-hater – og sørget for at Venstre kom under
sperregrensen ved valget i 2009. Venstre mistet all makt, og noen
skjønte at feilgrepet ikke måtte gjentas i 2013. Siden er det ikke
tvil om at Venstre har fått oppfylt mange av sine primærsaker og
fått betalt for regjeringsstøtten så det holder.
Det er jo litt merkelig at man nå sutrer litt fordi den borgerlige regjeringen lager borgerlig politikk. Er det egentlig så merkelig? Hva slags politikk skulle man ellers utføre?
Shopper i flere retninger
Men
nå er man begynt å «shoppe» i alle retninger. Aftenpostens
oppslag 14. april var talende. Partileder Trine Skei Grande siteres
på: «Nå får Ap vise om vi får til noe bedre med dem». Saken
gjaldt flyktningpolitikken. På spørsmål om KrF og Venstre vil gå
til Ap, er svaret: «Ja, hvis vi får til mer med Ap her, så ja. Vi
har ingen forpliktelser overfor det som er lagt frem» (av
innstramningstiltak). Her vil man altså shoppe i vei, få litt
herfra og noe derfra.
Det
man ikke sier er at seks partier faktisk er blitt enig om en
innstramning i flyktningpolitikken (så mange som 31.000 flyktninger
skal ikke komme til Norge i 2016), men nå vil ikke Venstre gi
regjeringen de virkemidlene, støtte de tiltakene som
er nødvendig for å oppfylle forliket. Det er ikke særlig
sympatisk. På de siste meningsmålingene har Venstre vært på
sperregrensen, eller faktisk litt under. Det er derfor et landsmøte
med nerver i høyspenn som foregår i disse dager. Venstrelederen har
gjort seg grundig upopulær gjennom Trine-poser og flyseteavgiften,
som hun har forsvart med nebb og klør, uansett om klimagevinsten er
lik null og selv om tusener av arbeidsplasser står i fare.
Vokser av flere grunner
Fremskrittspartiet vokser mye på grunn av
flyktningspørsmålet, mens Venstre taper. Men Fremskrittspartiet (og
ikke minst Høyre) vokser også av andre grunner: Velgerne begynner
nå å se resultatene av Solberg-regjeringens politikk, på det ene
området etter det andre. Samferdselsutbygging er bare ett eksempel:
Bøndene har fått styrket sine inntekter vesentlig de siste to
årene. Kommunene har fått bedre økonomi. Det behandles flere
pasienter enn noen gang, mens helsekøene er gått ned. Arbeidet mot
rus og psykiske lidelser har fått et vesentlig løft.
Skolehelsetjenesten er styrket. Nå er en ny skolepolitisk linje
lansert, og den har fått bred støtte fra faglig og pedagogisk hold.
På område etter område viser regjeringen at den leverer, og den
har gjort mange dystre spådommer til skamme. Sosialpolitiske
virkemidler målrettes mye bedre i kampen mot fattigdom.
Tiltak mot ledighet
Og
ledigheten? Den kom som konsekvens av et internasjonalt oljeprisfall
og rammer mange familier hardt i deler av landet. Det ville skjedd
uansett regjering, det vet velgerne svært godt. Man strides om
virkemidlene, men Høyre/Frp-regjeringen har satt inn tiltak i
milliardklassen samtidig som permitteringstiden er utvidet til 52
uker. Bevilgningene til forskning, utvikling, innovasjon og
digitalisering har skutt i været. Omstilling er på gang, det grønne
skiftet også. Solberg-regjeringen styrer støtt og fornuftig og får
betalt for det. Mens Venstre sliter og sliter med å finne seg selv
og sin plass.
Nå
kan partiet angre på at man ikke gikk inn i regjeringen på linje
med Høyre og Frp. Venstre tok ikke ansvar. Det er heller ingen som
helst tvil om at man ved regjeringsdeltagelse ville ha redusert
Fremskrtittspartiets innflytelse vesentlig. Dette er så opplagt og
elementært at det er nesten flaut å si det. Men like viktig er det
at Venstre gjennom statsrådsposisjoner i regjering ville kunne ta
mange flere seire til seg og klistre navnet til mange gode saker
direkte.
Vil ikke si noe
Venstre
vil holde borgerlige velgere på pinebenken frem mot valget i 2017,
ikke love noe, ikke forplikte seg. Man vil gi inntrykk av at, vel,
dersom Arbeiderpartiet «byr» mer, så hopper vi over til dere.
Akkurat som KrF har i tankene. God politisk og menneskelig moral?
Vel, vi får se. Det demokratiske underskuddet er der uansett.
Partier på vippen gjør som de vil.
Men
kanskje har de gjort opp regningen uten å spørre velgerne?
Venstre holder landsmøte og vet ikke helt hvor de hører hjemme.
SvarSlettVenstre holder landsmøte og vet ikke helt hvor de hører hjemme.
SvarSlett