fredag 15. april 2016

Venstre shopper vilt

Venstre har landsmøte i dag. Normalt ville et 4-5-prosentparti i den norske partifloraen bare påkalle den store gjespen. Men fordi Venstre har inngått en samarbeidsavtale med Høyre og Fremskrittspartiet i perioden 2013-2017, har det som foregår i partiet en viss interesse. Solberg-regjeringen er avhengig av Venstres støtte i viktige saker, og samarbeidsavtalen fra Nydalen binder til en viss grad de fire partiene til masta. KrF er med i det samme «fellesskapet». Noen kjernesaker og viktige programløfter har alle de fire forpliktet seg på. Men det dukker alltid opp nye temaer og problemstillinger i en stortingsperiode som partene må ta stilling til der og da. Da kan det oppstå gnisninger, sterk uenighet eller til og med kriser. En slik sak er flyktning- og migrantsituasjonen som oppsto ifjor høst. Men det finnes flere.

Får godt betalt
Som vippeparti får Venstre langt bedre betalt enn partiets oppslutning skulle tilsi. Jeg har ment det før: Både Venstre og KrF står for et betydelig demokratisk underskudd i det politiske Norge. De relativt få velgerne som står bak «samarbeidspartiene» får langt større uttelling enn de mange velgerne bak Høyre og Frp. Slik skal det ikke være, og de to presse- og true-partiene bør vise mavemål og ikke strekke strikken for langt. Det er ganske mye uro og irritasjon i Høyres og Fremskrittspartiets rekker akkurat nå, selv om partilederne snakker lite om det og holder fasaden.
Venstre er og blir et vingleparti som man aldri kan forutse retningen på. For noen tiår siden lød følgende definisjon på en Venstre-tilhenger omtrent slik: «En venstremann/kvinne er en person som står med begge beina fast planta i løse lufta». Partiet har beveget seg frem og tilbake over midtstreken i politikken i en synlig opportunistisk runddans, litt borgerlig og litt sosialdemokratisk. Etter som det passet der og da. Nå betraktes partiet som «borgerlig», men ingen vet hvor haren hopper når det kommer til hælinga.

Lovet borgerlig styre
Uansett lovet man før 2013-valget å sørge for en borgerlig regjering dersom valgresultatet tilsa det. Men partiledelsen holdt seg utenfor en regjeringsdannelse. Da står man friere til å presse og true i egne «hjertesaker» men uten å ta ansvar for en helhetlig politikk i regjering. Noe forpliktende samarbeid vil man ikke ha noe av. Det politiske spillet, dragkampene og hestehandlingen på Stortinget er for interessant.
Selvsagt er det Frp som er «problemet» for Venstre. Lars Sponheim opptrådte nærmest som en Frp-hater – og sørget for at Venstre kom under sperregrensen ved valget i 2009. Venstre mistet all makt, og noen skjønte at feilgrepet ikke måtte gjentas i 2013. Siden er det ikke tvil om at Venstre har fått oppfylt mange av sine primærsaker og fått betalt for regjeringsstøtten så det holder.
Det er jo litt merkelig at man nå sutrer litt fordi den borgerlige regjeringen lager borgerlig politikk. Er det egentlig så merkelig? Hva slags politikk skulle man ellers utføre?

Shopper i flere retninger
Men nå er man begynt å «shoppe» i alle retninger. Aftenpostens oppslag 14. april var talende. Partileder Trine Skei Grande siteres på: «Nå får Ap vise om vi får til noe bedre med dem». Saken gjaldt flyktningpolitikken. På spørsmål om KrF og Venstre vil gå til Ap, er svaret: «Ja, hvis vi får til mer med Ap her, så ja. Vi har ingen forpliktelser overfor det som er lagt frem» (av innstramningstiltak). Her vil man altså shoppe i vei, få litt herfra og noe derfra.
Det man ikke sier er at seks partier faktisk er blitt enig om en innstramning i flyktningpolitikken (så mange som 31.000 flyktninger skal ikke komme til Norge i 2016), men nå vil ikke Venstre gi regjeringen de virkemidlene, støtte de tiltakene som er nødvendig for å oppfylle forliket. Det er ikke særlig sympatisk. På de siste meningsmålingene har Venstre vært på sperregrensen, eller faktisk litt under. Det er derfor et landsmøte med nerver i høyspenn som foregår i disse dager. Venstrelederen har gjort seg grundig upopulær gjennom Trine-poser og flyseteavgiften, som hun har forsvart med nebb og klør, uansett om klimagevinsten er lik null og selv om tusener av arbeidsplasser står i fare.

Vokser av flere grunner
Fremskrittspartiet vokser mye på grunn av flyktningspørsmålet, mens Venstre taper. Men Fremskrittspartiet (og ikke minst Høyre) vokser også av andre grunner: Velgerne begynner nå å se resultatene av Solberg-regjeringens politikk, på det ene området etter det andre. Samferdselsutbygging er bare ett eksempel: Bøndene har fått styrket sine inntekter vesentlig de siste to årene. Kommunene har fått bedre økonomi. Det behandles flere pasienter enn noen gang, mens helsekøene er gått ned. Arbeidet mot rus og psykiske lidelser har fått et vesentlig løft. Skolehelsetjenesten er styrket. Nå er en ny skolepolitisk linje lansert, og den har fått bred støtte fra faglig og pedagogisk hold. På område etter område viser regjeringen at den leverer, og den har gjort mange dystre spådommer til skamme. Sosialpolitiske virkemidler målrettes mye bedre i kampen mot fattigdom.

Tiltak mot ledighet
Og ledigheten? Den kom som konsekvens av et internasjonalt oljeprisfall og rammer mange familier hardt i deler av landet. Det ville skjedd uansett regjering, det vet velgerne svært godt. Man strides om virkemidlene, men Høyre/Frp-regjeringen har satt inn tiltak i milliardklassen samtidig som permitteringstiden er utvidet til 52 uker. Bevilgningene til forskning, utvikling, innovasjon og digitalisering har skutt i været. Omstilling er på gang, det grønne skiftet også. Solberg-regjeringen styrer støtt og fornuftig og får betalt for det. Mens Venstre sliter og sliter med å finne seg selv og sin plass.
Nå kan partiet angre på at man ikke gikk inn i regjeringen på linje med Høyre og Frp. Venstre tok ikke ansvar. Det er heller ingen som helst tvil om at man ved regjeringsdeltagelse ville ha redusert Fremskrtittspartiets innflytelse vesentlig. Dette er så opplagt og elementært at det er nesten flaut å si det. Men like viktig er det at Venstre gjennom statsrådsposisjoner i regjering ville kunne ta mange flere seire til seg og klistre navnet til mange gode saker direkte.

Vil ikke si noe
Venstre vil holde borgerlige velgere på pinebenken frem mot valget i 2017, ikke love noe, ikke forplikte seg. Man vil gi inntrykk av at, vel, dersom Arbeiderpartiet «byr» mer, så hopper vi over til dere. Akkurat som KrF har i tankene. God politisk og menneskelig moral? Vel, vi får se. Det demokratiske underskuddet er der uansett. Partier på vippen gjør som de vil.

Men kanskje har de gjort opp regningen uten å spørre velgerne?

2 kommentarer:

  1. Venstre holder landsmøte og vet ikke helt hvor de hører hjemme.

    SvarSlett
  2. Venstre holder landsmøte og vet ikke helt hvor de hører hjemme.

    SvarSlett