En av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter fra Aust-Agder, Freddy de Ruiter, går med ryggen inn i fremtiden og slipper ut følgende prøveballong: "Nå er det på tide å diskutere beordring av leger til de små distriktskommunene som sliter med rekrutteringen".
Bakgrunnen er at en del mindre kommuner har problemer med å rekruttere almenleger. De opplever stor gjennomtrekk og har i praksis ingen fastleger. Det er også svært kostbart for små kommuner å skaffe legedekning, for de må betale høy lønn og andre goder og rekruttere via dyre vikarbyråer, sier de Ruiter. Han synes at "samfunnet må styre legeressursene bedre enn i dag". For samfunnet har jo bekostet en dyr legeutdannelse, og da må fellesskapet ha noe igjen. For eksempel i form av tvangsbeordring til grisgrendte strøk.
Har vi ikke hørt dette før? Ikke bare i Arbeiderpartiets glansdager på 50- og 60-tallet var beordring god latin. Da Arbeiderpartiet foreslo å opprette Statens lånekasse, var man i forarbeidene inne på tanken å beordre visse akademiske yrkesgrupper ut dit hvor "samfunnet trengte dem mest". De borgerlige partiene protesterte voldsomt mot denne "styringen av ressursene", og beordringsregelen ble tatt bort.
I Sovjet-Unionens tid, og under Putin og andre autoritære regimer, hørte vi ekkoet av dette menneske- og verdisynet: Borgere som ønsket å slå seg ned i et annet land, skulle værsågod betale for hele studiet privat og personlig før utreisetillatelse kunne vurderes. Staten eide enkeltmenneskene og skulle ha kontrollen.
Men planøkonomiens tid er forbi, og de Ruiter får neppe noe gjennomslag for sin høyttenkning. Lederen for Norsk forening for allmennleger uttaler at tvang er farlig for rekruttering av almenleger og går sterkt imot forslaget.
Svaret på de små kommunenes legeproblemer ligger selvsagt ikke i beordring, men i kommunesammenslåinger. Legeeksemplet er en bekreftelse på at større komuner vil ha lettere for å tiltrekke seg kompetanse, etablere bredere fagmiljøer og skaffe seg et mer bærekraftig miljø generelt.
Det er typisk at Freddy de Ruiter uttaler seg om saken i Nationen, Senterpartiets hofforgan. Sp er imot en kommunereform. Tvangsbeordring er en (tilsynelatende) enklere løsning.
Selv synes jeg litt synd på Marte Gerhardsen og den nye tenketanken Agenda, som må slite med denne type reaksjonære og totalitære holdninger. Gufs fra fortiden vil ikke gjøre det lettere å fremstå som nytenkende og moderne. Eller bygge bro mot sentrum. Kan noen se for seg at det liberale Venstre vil være med på beordring av leger til distrikts-Norge?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar