Det
kan virke som om situasjonen går fra vondt til verre i Ukraina: Den
massive russiske støtten til de selvoppnevnte opprørerne i landets
østlige deler skal sikre at Vladimir Putin vinner fram med sin
separatist- og Krim-strategi – en destabilisering og helst full
oppløsning av det vest- og EU-orienterte Ukraina. Samt territoriell
ekspansjon for Moder Russland.
Russiske
spesialsoldater, tungt og avansert militært utstyr går i strie
strømmer over den russisk-ukrainske grensen. En grense regjeringen i
Kiev ennå ikke har kontroll over. Blant utstyret som stilles til
disposisjon for de prorussiske «separatistene» er moderne
stridsvogner, selvdrevet artilleri, granatkastere og siste utgave av
russiske håndvåpen samt feltkommunikasjon. Og rakettbatterier av
den typen som skjøt ned Malaysian Airlines MH17. Hvem som faktisk
sørget for nedskytingen – prorussiske opprørere eller russiske
«rådgivere» ved utløserknappen - er ikke avklart.
God oversikt
Ingen
skal være i tvil om at dette bildet er korrekt. Amerikanerne og
andre vestlige allierte har så gode satelittovervåkningssystemer at
de kan telle hver stridsenhet, hvert kjøretøy og nøyaktig hvor
store personellressurser som passerer grensen og deretter deltar i
kampene mot de ukrainske regjeringsstyrkene. Oppløsningen på
satelittovervåkningen er så høy at det ville overraske almenheten
om den fikk ta en titt. Amerikanerne registrerte selvsagt
oppskytningen av den raketten som traff det sivile passasjerflyet, og
sammenholdt med den berømmelige kommunikasjonen mellom lavere og
høyere ledd blant «prorusserne» kort tid etter, er det hevet over
tvil hvor ansvaret ligger. Med forbindelseslinjer helt opp til Kreml
og Putin personlig.
Råskap og brutalitet
Vi er
vitne til en stigende råskap og brutalitet fra de prorussiske
opprørerne mot alle som motsetter seg deres vilje. De bruker metoder
som har vært sjelden vare siden urolighetene, massakrene og den
etniske rensningen på Balkan på 1990-tallet. De opptrer som bøller
og lovløs berme, som militære hooligans. De kidnapper, torturerer
og dreper vestorienterte etniske ukrainere i de østlige provinsene,
driver hundretusener på flukt og gjør hva de kan for å hindre
innsikt og inspeksjon fra internasjonale organisasjoner som OSSE
(Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), som både
Russland og Ukraina har forpliktet seg til å følge. De hindrer
inspektørene i deres kontrollarbeid langs grensen mot Russland, de
har forsøkt å fjerne bevis fra nedskytningen av det malayiske
passasjerflyet (rakettrester m.m.), har plyndret lik og bagasje etter
passasjerene og har tuklet med vrakrester.
Nederlandske
pårørende er blitt sjokkert når de ringer opp mobiltelefonene til
de døde passasjerene, og i noen tilfelle blir besvart av «fremmede»
(prorussiske likplyndrere).
De
samme prorusserne hindrer granskningen som et enstemmig FN har
vedtatt.
En
passiv Putin
Alt
dette sitter Vladimir Putin passivt og ser på. Han har selvsagt full
kontroll over opprøret og opprørerne i Ukrainas østlige provinser,
gjennom alle de forsyningene og våpnene han stiller til disposisjon,
og alle de ordinære russiske offiserene han har satt inn i
separatistenes ledelsesapparat.
Hvordan
stoppe den tragedien som utspiller seg? Det er bare ett språk Putin
forstår, og det er makt som er større enn hans, og et alvorlig
press i form av sanksjoner, boikott og nedfrysing av handel, import
og eksport. Problemet er selvsagt at mottiltakene fra russisk side
vil få økonomiske skadevirkninger også i Vest-Europa. Det er nok å
se på handelsbalansen, land for land, for å måle graden av vilje
til sanksjoner.
Spesielt
haster det for Ukraina og Vest-Europa å gjøre seg energimessig
uavhengig av russiske olje- og gassrørledninger. Stoppe alt teknisk
samarbeid som gjelder leting, utvinning og transport fra reservoarene
i Barentshavet.
Det
vil være helt meningsløst for vestlige land å delta i VM i fotball
som Russland skal arrangere i 2018. Et signal om dette bør komme
kjapt. En kompakt vestlig boikott her vil være et så ydmykende
nederlag at Putin selv kan få alvorlige problemer på hjemmebane.
Fortsatt finnes det noen anstendige russere som ikke vil finne
seg i flere innskrenkninger i ytringsfrihet, politiske friheter og
menneskerettigheter for evig tid.
Tradisjonelle russiske
verdier
Den
egentlige Putin viser seg i stadig nye former og på flere arenaer.
Legg merke til hvordan han er i ferd med å bygge opp bildet av en
ideell folkekarakter, et ideologisk fundament der de russiske
«verdiene», kjennetegnene ved det å være russisk, den moralske,
kristen-humanistiske tradisjonalismen, blir opphøyet i kontrast til
vestlig dekadanse. Det siste som påstås er at vestlige land, blant
dem Norge, godtar både prostitusjon, incest og pedofili i sin
lovgivning. Fra før har Putin stigmatisert og nærmest forbudt
homofili ved lov.
Minner
ikke dette om mellomkrigstiden og nasjonalsosialismens dyrkelse av
det ariske overmenneske i motsetning til jødisk-kapitalistisk
degenerasjon? Russerne, som nå ikke har full mulighet til å la seg
informere av uavhengige aviser og TV-kanaler, er i ferd med å bli
hjernevasket på grunnlag av løgnpropaganda gjennom statlige medier
- som Putin og hans nærmeste krets har full kontroll over. En del
reflekterte russere har nok allerede fått nok. For ikke å tape
ansikt må Putin lykkes i Øst-Ukraina.
Ikke
rart vondt går til verre der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar