Når det flommer over for noen

Forsikringsselskaper krever nå at flomutsatte kommuner selv må ta regningen for at ustyrlige vannmasser ødelegger bebyggelse som i utgangspunktet ikke burde vært der overhodet. I Kvam ble et hus for annen gang på to år totalskadet av flom ifjor. Gjensidige har fem pågående saker der selskapet krever at kommunen dekker flomskaden.

   Gjensidige (og andre som krever det samme) har selvfølgelig rett. Når snøen smelter i norske fjell, særlig når det skjer etter en sen og snørik vinter eller når tele fortsatt sitter i bakken, da blir det flom når elver går over sine bredder. Det har de gjort i uminnelige tider. Det er bare det at beslutningstageres hukommelse er håpløs kort og ansvarligheten tilsvarende lav.10-, 30- og 50-årsflommer inntreffer like stedig som klimaets naturlige variasjoner. Solaktivitet, havstrømmer og de store vindbevegelsene er forklaringen.   Storflommer skjedde like jevnlig i tider da man ikke kunne skylde på CO2, «klimagasser» eller andre menneskeskapte tilstander.

Skulle ikke vært der

Den som følger godt med på TV-reportasjene fra lufta når områder blir lagt under vann, vil ha registrert at det – med noen unntak – er nyere bebyggelse som særlig rammes. Boligfelt fra de siste tiårene er opplagt plassert på steder der de gamle i bygda aldri ville drømme om å sette bo. De som har levd en stund, har jo selv observert 50-årsflommene eller enda større katastrofer.

   Offentlig ansatte, «ekspertene», geologer og vanningeniører synes ikke å ha levd så lenge og har derfor ikke den livserfaringen med i bagasjen som skal til for å kunne si stopp for risikable boligprosjekter i elvedalbunnene. Enda verre er politikere som med sin kortsiktige og kortvarige horisont sier ja til populære nye boligfelt og vender det døve øret til selv når fagfolk advarer.

Fylkeskommunalt ansvar

I Nord-Fron kommune med Kvam har de offentlige vesener bedt om statlige penger til å flytte fylkesveien i Veikledalen. Samferdselsministeren og eneriministeren kan ikke love ekstra tilskudd sånn uten videre. For en fylkesvei er fylkeskommunens ansvar, og den har altså valgt en veitrasé som er farlig flomutsatt. Den må selv ta de økonomiske konsekvensene av sine uansvarlige vedtak. Ordføreren synes dette er tull, for fylkeskommunen får jo midlene sine fra staten. Facit: Når en fylkeskommune gjør noe dumt, skal den ikke ta konsekvensene selv, men skyve problemet over på pappa stat.

   Flomsikring i form av fordrøyningsbasseng, deminger og ikke minst uttak av elvesand som senker flomterskelen, er bra. Men mens slike arbeider gjennomføres, gjerne med statlige bidrag, skader det ikke at man følger føre var-prinsippet og lytter de de gamle. De er som oftest eldst.