De
borgerlige støttepartiene har igjen måttet foreta et ynkelig og
pinlig tilbaketog, denne gang i et miljø- og klimaspørsmål der
Venstre og KrF har lite å vinne men mye å tape: «Full
elektrifisering av oljeinstallasjonene på Utsirahøyden ved
utbygging i fase én». Broder-ringen med de rødgrønne og
Miljøpartiet i Stortinget 16. mai var ikke til å misforstå,
hverken av politiske forståsegpåere eller menigmann. Men ringen er
brutt.
Tilsynelatende
var regjeringspartiene Høyre og Frp delvis tatt på sengen, dels
forsøkt puttet i en skammekrok. Så viser det seg at LO umiddelbart
visket Arbeiderpartiet ett og annet ord i øret, og dermed snudde
partiet trill rundt. Man er likevel mer enig med olje- og
energiminister Tord Lien (Frp) og den blå-blå regjeringen enn KrF
og Venstre. Statoil gir nemlig klar beskjed om at utbyggingen av
olje- og gassfeltene på Utsira, og spesielt gigantfeltet Johan
Sverdrup, vil bli vesentlig forsinket dersom Stortinget forlanger
strømkabler ut til installasjonene omtrent fra dag én.
Arbeidsplasser i fare
Siden
både oljeutvinning og investeringer i olje og gass er på vei ned,
er det reell fare for at verkstedindustrien på Vestlandet og andre
steder vil miste ordrer og gå på tomgang – med tap av mange
arbeidsplasser som resultat. Da tar LO ansvar for egne medlemmer:
Fagforbundet Industri Energi setter foten ned for kravet om tidlig
elektrifisering. Arbeiderpartiets saksordfører i Stortingets
energikomite, Terje Lien Aasland, skjønner alvoret og går fra sitt
tidligere standpunkt. KrF og Venstre må plutselig innse at de er
blitt lurt inn i en flertallskonstellasjon som ikke eksisterer
lenger.
Så
må Høyre og Frp rykke de forlatte støttepartiene til unnsetning,
og man utarbeider et slags kompromiss slik at KrF og Venstre ikke
taper fullstendig ansikt. Energikomiteen samler seg om en utsettelse
av hele strømkabelnettet ut i Nordsjøen. Elektrifiseringen skal nå
senest finne sted i 2022, og det gir Statoil tid nok til å starte
utbygging, beskjeftige verkstedsindustrien og skape arbeidsplasser.
Ap-kræsj
Kommentator
i Dagsavisen, Arne Strand, skriver rett ut at «Ap kræsjet på
Utsira», og leder for Industri Energi, Leif Sande, antyder overfor
avisen Vårt Land at han frykter «miljø-Støre». Han er skeptisk
til hva slags politikk Støre vil føre når han tar over. Det har
han god grunn til. Den kommende Ap-lederen prøver seg med ridning på
to hester samtidig. Han vil at partiet skal «nærme seg LO»
samtidig som han skal spille stor miljøpolitiker for galleriet. Ved
denne første prøvestenen har partiet under hans innflytelse deiset
i bakken mellom de to hestene.
Vi
husker Støre godt fra den totalt mislykkede klimakonferansen i
København der han sto skulder til skulder med propagandisten Al Gore
og lovet verden at Norge skulle bidra til at klodens oppvarming ble
begrenset til to grader. Omtrent som å gjøre et politisk vedtak mot
tyngdekraften og andre naturlover. Etter det skjedde
kræsjmånelandingen på Mongstad, og Arbeiderpartiet mistet
ytterligere troverdighet i miljøspørsmål.
Ikke noe miljøparti
Men
Arbeiderpartiet er ikke noe miljøparti. Arbeiderpartiet
bygger landet og bidrar til økonomisk vekst og høy sysselsetting.
Forlater partiet denne hovedlinjen, er man dømt til å tape
ytterligere oppslutning i vestlandsfylkene. Alle vet at partiet
ønsket konsekvensutredning med sikte på prøveboring og produksjon
utenfor Lofoten, Ofoten og Senja, men at de bøyde kne for
regjeringspartnerne SV og Senterpartiet i åtte år. Med det resultat
at store deler av velgerefolket i nord forlot partiet ved siste valg.
Mye
negativt kan sies om Jens Stoltenberg, men som sosialøkonom kjente
han godt til sammenhengene i en kapitalistisk vekstøkonomi. Støre
har ikke den bagasjen. Han er ideolog og surfer på de populære
stemningene i tiden og tror han kan vinne velgernes respekt ved
kortsiktige standpunkter, særlig de som kan lure KrF over på sin
side. Der har han faktisk utsikter til å lykkes. Kristelig
Folkeparti er og blir det svakeste leddet på borgerlig side. KrF har
allerede ved flere anledninger svekket Solberg-regjeringens omdømme,
først med reservasjonsretten for fastleger, deretter ved
KRLE-kravet. I begge tilfelle har partiet trukket seg tilbake og
endret syn under press fra deler av velgerne. En slik vingling er
ikke særlig imponerende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar