Ukraina svarer Putin

Presidentvalget i Ukraina ble et kraftfullt, rungende svar til en blodtørstig og imperialistisk Putin som åpenbart har fått seg en nesetyver og er på vikende front.
   Ett av Putins store kronargimenter har vært at "det fascistiske regimet i Kiev mangler legitimitet" fordi parlamentet der avsatte den russiskvennlige lakeien Viktor Janukovitsj midt oppe i en nasjonal krise. Den gjennomkorrupte Janukovitsj var mannen som ranet til seg store eiendommer og rikdommer fra felleskassen og var av samme oligarkkarakter som Putins indre krets.
   Ikke bare valgte ukrainerne den moderate og erfarne politikeren Petro Porosjenko med stort flertall alt i første valgrunde, vel så viktig er det hvilke kandidater som tapte stort. Den høyreekstreme kandidaten Oleh Tjahnybok (Svoboda, som spilte en stor rolle på Majdanplassen) fikk bare 1,2 prosent av stemmene. Enda verre gikk det med Dmytro Jarosj fra Høyre Sektor som endte på 0,7 prosent.
   Dermed er legitimiteten på plass, og Putin har tapt ansikt. Man bør minnes at det parlamentet som avsatte Janukovitsj, var folkevalgt etter et noenlunde fritt valg. Nå kan ikke den russiske diktatoren fortsette med sin propagandaløgn om at Kievregjeringen ledes av fascister. Han må finne på noe annet.
   Det han gjør, er å sette opp et bekymret og omsorgsfullt oppsyn og taler gråtkvalt og medfølende om de stakkars underkuede russerne i den østlige delen av landet, de som etter sigende blir undertrykt av de fæle nazistiske ukrainerne. Kulturen deres og språket deres "blir holdt nede". Så viser det seg at de moderate i Kiev er fullt innstilt på å sidestille både den russiske "kulturen" og akseptere bruken av russisk (som de fleste ukrainere forstår og bruker uansett). Vi er ikke i nærheten av tilstandene og den tøffe nasjonsbyggingen i de baltiske statene på 90-tallet.
   Hva har da Putin igjen av metoder for å destabilisere og fremprovosere en situasjon der han kan sende ordinære russiske styrker over grensen? Det er Putin fortsatt i stand til. Han har for lengst sendt inn  maskerte russiske spesialstyrker av Spetznaz-typen. De opptrer både i front og som bakmenn til støtte for ukrainsk-russiske hooligans, opprørerne som med russisk hjelp vil lage sine egne stater, eller en så sterk føderal statsdannelse at Ukraina i praksis blir et delt land.
   De russiske spesialstyrkene, kosmetisk kalt "frivillige", er forlengst identifisert, og nå strømmer de i stadig striere strømmer inn fra Russland og inn i Ukraina, mens grensevaktene på russisk side har fått beskjed om å se en annen vei. Sammen med de "frivillige" kommer moderne våpen, blant annet kortholdsmissiler som rammer ukrainske militærhelikoptere.
   Putin er seg selv lik. Han er villig til å gå til full fordekt krig for å oppnå nye territorielle anneksjoner a la Krim eller et ingenmannsland, en buffersone mellom det vestorienterte Ukraina og det reaksjonære Russland med Putin som den nye tsar og enevoldshersker.
   Nye og langt kraftigere sanksjoner bør være svaret fea EU og USA. Noe som virkelig biter, noe som presser Putin på det økonomiske området, samtidig som det ukrainske forsvaret får hjelp til å stå imot det militære presset.
   Vi går inn i en helt avgjørende fase i den konflikten Putin selv har skapt. Er det forresten noen som innbiller seg at han vil gå av som president ifølge den russiske grunnloven når hans siste presidentperiode går mot slutten? Bare vent, han finner nok på et knep som gjør at han fortsetter som Russlands de facto hersker.