Bønder på jordet

Årets jordbruksoppgjør fikk akkurat den starten man kunne vente. Uansett hva statens tilbud hadde inneholdt, ville bondelagene, Senterpartiet og i varierende grad stortingsopposisjonen ha remjet høyt om katastrofe, provokasjon og uår for bondenæringen. Det er et spill som foregår, delvis overfor egne medlemmer og berørte i distrikts-Norge, dels for galleriet, det vil si befolkningen i sin helhet via mediene.

   Det som skuffer noenlunde nøytrale observatører, er den kunnskapsløsheten som råder blant journalister og kommentatorer. Man raser mot «Fremskrittspartiets landbrukspolitikk» og retter hatske angrep med landbruksministeren personlig. Det er helt bak mål, usaklig og villedende. Eller kanskje journalistene av makelighets- og ideologiske grunner legger til side det mange av dem har lært faglig gjennom statsvitenskapstudiet?

Ikke Frps tilbud

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret er ikke Fremskrittspartiets. Det er regjeringen Solberg som legger frem tilbudet i egenskap av staten som arbeidsgiver. Bøndene er riktignok ikke statsansatte, men i praksis ikke så langt unna. Tilbudet er utformet som første steg i en forhandlingsprosess, som kan ende i en avtale - eller i brudd med derpå følgende stortingsbehandling og -vedtak.

   Årets overføringer til jordbruket, rammebetingelser, tollbestemmelser og kvoteregime er helt sikkert drøftet i en samlet regjeringskonferanse, eller flere. Det dreier seg ikke om noe enkelt partis politikk, det er Solberg-regjeringen som her viser hva den står for i landbrukspolitikken. Akkurat slik var det også under den rødgrønne regjeringen i åtte år. Man lot riktignok Senterpartiet være bukken som passet havresekken i form av å bekle statsrådsposten, men det var Stoltenberg-regjeringen som utformet statens tilbud. Det var ikke SV som gjorde det, ikke Senterpartiet, ei heller Arbeiderpartiet. Det var regjeringen.

Høyre mener det samme

I Høyres stortingsvalgprogram 2013-17 kan man lese mange av formuleringene som går igjen i den dagsaktuelle debatten: «Høyre ønsker å skape et levedyktig landbruk gjennom å legge til rette for lønnsom drift og økt matproduksjon. Man vil gi bonden de beste muligheter til å skape egen inntekt og utnytte sitt areal. Bonden er selvstendig næringsdrivende og skal derfor ha stabile rammevilkår».

   Programmet signaliserer en skrittvis omstilling, men sier også klart: «Høyre vil gjøre landbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter». Dessuten vil man skape et klarere skille mellom arealstøtte og produksjonsstøtte og forenkle innholdet i støttetypene. Nøyaktig det siste er lagt frem i tilbudet: 30 av de utrolig kompliserte overføringsordningene er forenklet.

Nøyaktig det samme

Høyre sier også i sitt program at man vil gjennomgå konsesjoner og kvoteordninger og dessuten heve grensene for volum og antall deltagere i samdrift. Nøyaktig det statens tilbud inneholder. Så har man et punkt om at partiet vil gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve boplikt, delingsforbud og priskontroll, samtidig som driveplikten beholdes. Eksakt hva landbruksminister Sylvi Listhaug har gjort på vegne av regjeringen.

   Regjeringen har gjennom statens tilbud begynt på en helt nødvendig omstilling. Melkekvotene er tredoblet pr. bruk, antall kyr på bås hos den enkelte bonde (eller samdrift) kan økes kraftig, de som satser på kylling kan ale opp flere av dem. Det er ingen tvil om at effektiv stordrift vil øke lønnsomheten i store deler av norsk jordbruk. Det vil styrke heltidsbøndene.

Distriktstilskudd som før

Samtidig har man vært smart nok til å føre videre alle distriktstilskudd, der den rødgrønne regjeringen sluttet. Antall millioner som skal veltes over på forbrukerne i form av økte matvarepriser, er omtrent det samme som bondelagene selv har lagt frem. De samlede overføringer fra staten er redusert med 250 millioner samtidig som man foreslår 150 millioner kroner til bøndenes inntekt slik at de kan øke sin årsinntekt med de samme 3,5 prosentene lønnsmottagerne får ved årets tariffoppgjør.

   Ett av bøndenes kronargumenter gjennom mange år er at matproduksjonen må øke i Norge. Det er det som vil skje ved det tilbudet som ligger på bordet. Det er ikke lagt opp til at de som vil utnytte utmarksbeiter gjennom sau og geit, vil få dårligere rammevilkår.

   Bøndene kan gjerne ta et raskt brudd. Da vedtar høyst sannsynlig Stortinget statens tilbud mer eller mindre slik det foreligger. Forhandler bondelagene videre, kan de oppnå noe mer gjennom å gi og ta. Selv ikke en rødgrønn regjering ville ha akseptert bøndenes krav på hele 1.500 millioner kroner. Det norske samfunnet overfører hvert år mellom 13 og 14 milliarder kroner til landbruket. Det bør være nok.