Tar Norge med storm?

Medlemmer av landets bondelag sprer møkk på offentlige plasser, tømmer ut melk, lager trafikkork på motorveiene, blokkerer eggsalget to dager før nasjonaldagen og grunnlovsjubileet – alt som ledd i lobbyvirksomhet for egen vinning. For å true til seg høyest mulig inntektsøkning i jordbruksforhandlingene med staten, og for å hisse opp stemningen via mediene.

   Ingen må tro at disse aksjonene er improviserte og dukket opp som et «bondeopprør» fra grasrota. Dette er planlagte aksjoner lenge før forhandlingene startet. Og særlig etter at det var klart at Fremskrittspartiet i regjering fikk landbruksministeren. Bondelagene brøt fordi de hadde bestemt seg for å bryte. Landbruksminister Sylvi Listhaug uttalte da bruddet var et faktum: «Vi hadde mer å gi enn tilbudet». Problemet var antagelig at for å gi noe mer, måtte bøndene også redusere noe på sitt krav på hele 1,5 milliarder kroner. Det er det vanlige i slike forhandlinger. Men bøndene ville ha brudd, og i stedet spekulere i at Venstre og KrF skal presse regjeringen til å gi noe ekstra likevel.

En farlig presedens

Det vil i så fall være ganske uhørt at jordbruksforhandlinger løftes ut av regjeringens møtelokaler og ekspederes over til Stortinget. Det gir en farlig presedens, for da vil bondelagene for all fremtid bryte forhandlingene på et prematurt stadium, før det er nødvendig. Likevel er de såkalte samarbeidspartiene fristet til å gjøre nettopp det – i håp om at de kan erobre en håndfull bondestemmer ved neste valg. Vil de «solidarisere seg» med bøndene på opportunistisk vis, eller være lojale mot den regjeringen de har innsatt og i teorien støtter?

   Bondelagene har tradisjon for å aksjonere og benytte utilbørlige pressmidler som argumenter i samtaler med staten. Og de bryr seg egentlig ikke om hvilken regjering som styrer statens forhandlingsposisjoner. Senterpartiets landbruksminister i 2012 fikk akkurat samme behandling, og vel så det. Også da med brudd, sinne og aksjoner. Meningen med aksjonene den gang var å gi Sp-statsråden et slags argument i diskusjonene internt i den rødgrønne regjeringen. Det lyktes ikke.

Opinionen ikke med

Denne gangen har man antagelig feilberegnet opinionens og forbrukernes reaksjoner. Egg-blokaden var ikke bare et dumt skremmeskudd. Tidspunktet var usedvanlig lite velvalgt. Og så har både forbrukere og velgere for lengst innsett at bøndene aldri blir fornøyd, at de alltid klager, alltid sutrer, alltid spår død og dommedag om ikke de økonomiske kravene deres blir innfridd: Norge vil oppleve matmangel, Norge gror igjen, norske distrikter blir avfolket, lokalsamfunnene dør, arbeidsplasser går tapt i næringsmiddelindustrien – dersom ikke bondelagenes medlemmer får økt personlig inntekt langt ut over det andre grupper har fått ved årets tariffoppgjør.

   Så til den konkrete situasjonen:

Bøndenes organisasjoner mener at statens tilbud fører til at Norge får et «industrilandbruk» fordi noen store gårder får lov til å produsere mer mat. Tøv. Distriktstilskuddene pr. liter melk og pr. kilo storfekjøtt er ikke endret i statens tilbud. Fortsatt er dert sånn at bønder med få kyr får fire ganger så mye subsidier som de store. Det stemmer ikke at Regjeringen «bare vil satse på store bruk», den vil bare gjøre det litt mindre ugunstig å være stor. Taket for hvor mye en bonde kan produsere av melk og kjøtt blir høyere. Selv med de foreslåtte endringene, får mindre bruk mer pr. dyr når man er liten, enn når man er stor.

Alle får mer

Ett eksempel: Det er bare bruk med over 50 kyr som tjener på dette oppgjøret. Alle melkebruk over 13 kyr kommer ut i pluss! Det betyr at 80 prosent av melkebrukene og 90 prosent av melkeproduksjonen kommer bedre ut med statens tilbud. For de som satser på storfe, vil økningen i inntekt bare gjelde dem som har 250 dyr. Det er ikke mange i Norge!

Det såkalte «referansebruket» med 29 ammekyr får ifølge budsjettnemndas tall et pluss på 6.700 kroner pr. årsverk.

   «Matproduksjonen i Norge vil gå ned», skriker bondelagene. Feil. Matproduksjonen vil øke – akkurat slik bøndene ønsker og krever. Det norske landbruket vil fortsatt bestå av små og store bruk over hele landet.