Arbeiderpartiets frihetsbegrep under debatt

Aksel Braanen Sterri er en interessant ung mann. Han er sosialdemokrat, tidligere «trainee» og analytiker ved Arbeiderpartiets partikontor. Nå har han skrevet boken «Hvordan Arbeiderpartiet igjen skal bli folkets parti». Dagsavisen har forsiktig gjengitt noen av tankene hans, mens han fikk komme usensurert til orde i avisen «Vårt Land» tirsdag 29. april.

   I kronikken som i boken tar han et generaloppgjør med sitt partis skolepolitikk og holdning til private skoler:

   «Arbeiderpartiet med Trond Giske i spissen fører en knallhard linje mot Høyres forsøk på å slippe opp for private skoler. Etter sigende vil økt valgfrihet i skolen skape økte forskjeller mellom folk, det vil rasere fellesskolen og gi et dårligere tilbud til dem som trenger det mest. Det er imidlertid lite som tyder på at Arbeiderpartiets skremmebilde holder vann. Snarere bør valgfrihet og aksept for private alternativer i skolen være en del av sosialdemokratisk politikk i det tjueførste århundre», skriver Sterri.

Ryggsekk med penger

Han går endog så langt at han tyvlåner et tiltak hentet fra høyresidens virkemiddel-apparat: Ressursene bør følge elevene, men på en måte som knytter mere penger til minoritetsspråklige eller elever fra hjem med lave inntekter. «Det vil sikre at skolene ikke forsøker å spare kostnader ved kun å tiltrekke seg de antatt beste elevene», skriver Sterri.

   «Valgfrihet» er i Sterris øyne et honnørord, helt motsatt det vi har hørt fra partiet hans i en lang årrekke. Arbeiderpartiet har bidratt til å heve levestandard og frigjøre sosiale grupper fra «tvingende maktstrukturer», men i liten grad lagt avgjørende vekt på enkeltmenneskets personlige og individuelle valg, sjelden eller aldri skapt alternativer eller lyttet til folkets røst når tidene forandret seg og menneskene med dem: Vi husker blant annet den heftige motstanden mot nye og friere medier (NRK-monopolet skulle beskyttes), argumentasjonen mot åpningsloven, kampen for å beholde de tunge statlige monopolene som Televerket, Posten, Statens Vegvesen og mye, mye annet.

Edruelig blikk på hellige kuer

Sterri skriver at tiden nå er inne til å tillate mer valgfrihet i skolen: «Skal Arbeiderpartiet evne å tiltrekke seg nye velgergrupper, er det nødt til å ta et edruelig blikk på noen av sine hellige kuer.»

   Sterri har små odds til å lykkes. Vi og velgere flest forbinder – med rette - sosialdemokratiet med fagforeningsmakt, byråkratimakt, statsmakt. Reguleringsiver, ensretting og utjamning. Troen på at «planer» og «politisk styring» er løsenordene for alle problemer og utfordringer.

   Sterri har sendt en god jobbsøknad til venstresidens nye tenketank Agenda. Men han vil møte massiv motstand i LO og særlig i Utdanningsforbundet, som er totalt dominert av venstresidens gammeldagse ideologiske tankegods.

Radikalisering

Han kan lykkes, men ikke på kort eller mellomlang sikt. Til det er bremseklossene for sterke og for mektige. Tvert imot har det skjedd en klar radikalisering av Lo`s fagforeninger som har medlemmer i stat og kommune de siste årene. Fagforbundet har et kraftig nakketak om de sentrale og lokale tillitsvalgte. Det er jo en av årsakene til at noen høyt oppe i LO`s og Ap`s maktapparat forsøker å distansere seg fra den blodrøde tankesmien Manifest Analyse som finansieres ikke minst av Utdanningsforbundet sentralt og lokalt, og i stedet vil starte med blanke ark og Agenda.

Skremmebilder

Angående skoledebatten: Det er tankevekkende at de svenske og danske sosialdemokratene aksepterer private skoler. Det svenske sosialdemokratiske partiet vil ikke reversere noe i skolepolitikken prinsipielt, men bare begrense private skoleeieres mulighet til å ta ut fortjeneste. Når velgerne først er blitt vant til valgfrihet, vil de reagere med sinne og avsky mot dem som vil innskrenke den.

   Aksel Braanen Sterris kronikk i Vårt Land hadde tittelen «Dropp skremmebildene, Ap». Forfatteren bekrefter dermed mine og andre Høyrefolks påstander i valgkampen: Arbeiderpartiet drev (og driver fortsatt) med skremmebilder og svertekampanjer. Det lønner seg sjelden i lengden.