Mens
norske velgere ferierer som best, dukker en politisk nyhet opp fra
sommeridyllen. Et vaktsomt VG har grepet fatt i den, de andre store
riksdekkende mediene sover stort sett i timen. Dagsavisen lar trykke
en NTB-versjon som «lofts»-notis på side 11 i dag, 25. juli.
Saken
dreier seg om et historisk kompromiss, jeg kaller det forlik, mellom
Venstre og Fremskrittspartiet: De to partilederne Trine Skei Grande
og Siv Jensen er blitt prinsipielt enige om å sette i verk et grønt
skatteskifte, eller rettere avgiftsskifte. Det går ut på at
avgifter på forurensende forbruksvarer skal øke, inklusive
CO2-belastende utslipp, mens den samme økningen skal nullstilles ved
at det generelle skattenivået for folk flest og bedriftene går
tilsvarende ned.
Forurenser betaler
Frp
har fra lang tid tilbake stått på prinsippet om at «forurenser
betaler», så for dette partiet er ikke avgiftskompromisset
vanskelig å akseptere, ikke minst fordi det betyr skattelettelser i
den andre enden. Venstre har på sin side satt som krav, noen bruker
uttrykket ultimatum, at Solberg-regjeringens statsbudsjett for 2017
virkelig får en profil man kan selge som et grønt skifte.
Det
eneste undertegnede lurer på, er om bensinavgiften og den særnorske
CO2-avgiften er omfattet av forliket. Her har Fremskrittspartiet
stått beinhardt på bilbrukernes og distriktenes side. Det førte
som kjent til den famøse passasjeravgiften på flyreiser som
erstatning.
Men
uansett: De to partilederne akter å gjennomføre en «studiereise»
til Canada, der en provins har gjennomført noe av den samme
tankegangen Grande og Jensen legger seg på. Det skjer i august.
Historisk kompromiss
Kompromisset
er historisk og kan bilegge striden mellom de to tilsynelatende
ytterpunktene i norsk politikk på et avgjørende punkt. Det kan til
og med bane veien for videre Venstre-støtte til en borgerlig
samarbeidsregjering – eller endog en søknad om å gå inn i den.
Skjer det, vil Knut Arild Hardeide i Kristelig Folkeparti komme under
skikkelig press. Han har helt siden høsten 2013 lagt vekt på at de
to «sentrumspartiene» går samme vei og følger hverandre i
regjeringsspørsmålet. Får Venstre samme oppslutning ved valget
neste år som i 2013, kan det være tilstrekkelig at partiet går inn
uten KrF.
Selvsagt
finnes det en rekke andre store og alvorlige stridsspørsmål mellom
de to partiene. Først og fremst er Venstre et markant
flyktningeliberalt parti, som vil ta imot et stort antall flyktninger
og asylsøkere, og som har skarpt kritisert Frp og Sylvi Listhaugs
konsekvente innstramningslinje. Men for det første er
flyktningstrømmen gått kraftig tilbake slik at håndteringen er
blitt mye lettere, og for det andre er Stortingets felles politikk
avklart gjennom to forlik – ett om innstramningstiltak og ett om
integreringspolitikken. Dermed er den ballen lagt mer eller mindre
død.
Skatteforlik og andre
forlik
Også
skattepolitikken er kommet over i et annet spor etter Stortingets
brede forlik. Der finnes nok av andre saker der partiene utenfor
regjeringen vil markere seg og blåse opp uenighet, men de går ikke
til kjernen av virkelig prinsippiell og grunnleggende uenighet.
«Vilje
til makt» er et underkjent begrep i norsk politikk etter alle
mindretallsregjeringene og lunkne støtteerklæringer til partier som
tar ansvar. Det er kanskje gått opp for iallfall Venstre-politikere
at dersom et parti holder seg for lenge unna regjeringskontorene,
svekker det rekrutteringen av politiske talenter og generell
oppslutning. Erfaring i å «styre landet» er undervurdert.
Ørkenvandring kan man tåle i en fireårsperiode, men etter åtte år
går det på nervene løs. Å være statsråd inneholder uendelig
store muligheter for markering, medieoppslag og dagsorden på vegne
av partiet og velgerne. Se bare på dagens integreringsminister,
samferdselsminister, kommunalminister, helseminister og
utdanningsminister.
Slik
jeg ser det, er sjansen for en firepartiregjering i 2017 styrket,
ikke svekket gjennom kompromisset mellom Venstre og Frp. Utspillet
kom overraskende, men har en logisk indre kraft som gir nytt håp om
en Solberg-regjering i fire nye år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar