Hamas ut, freden inn?

Dagsavisens utenriksjournalist Roger Hercz har vært interessant å følge i flere år. Han har opptrådt uavhengig og profesjonelt, og var blant annet blant dem som under den siste krigen mot Israel i 2014 avslørte at terrororganisasjonen Hamas i Gaza forbød sivile å rømme fra bombeutsatte boligstrøk. Kvinner og barn ble holdt tilbake da de var blitt varslet av den isralske hæren om at et angrep var underveis. Sivile skulle være menneskelige skjold, eller rettere: tapstallene skulle bli så høye at den internasjonale kritikken skulle ramme Israel.

I dag skriver han uten omsvøp at de islamistiske Hamas-lederne har etablert et et brutalt og undertrykkende regime i Gaza. En av dem han intervjuer, sier at støtten til Hamas har falt dramatisk. Men ingen tør si noe kritisk offentlig. Befolkningen er redde for dem og ingen tør gjøre opprør.

Bruker ressursene feil

Gazabeboernes negative holdning til Hamas går ut på at dets krigerske og uforsonlige ledere bruker store ressurser på å bygge lange underjordiske tunneler inn i Israel i stedet for å bygge opp den sivile infrastrukturen, først og fremst boliger. Lange lastebilkolonner med bygningsmaterialer kommer nesten daglig inn i Gaza fra Israel, det samme gjelder matvarer, medisiner og nødvendighetsartikler. Men Hamas tar straks kontroll over det som kommer inn og bestemmer hva de skal brukes til.

Blokaden fra Israels side retter seg mot gjenoppbygging av Hamas` evne til å forberede en ny krig mot Israel. Det er her kjerneproblemet ligger. Hamas som styrer Gaza, er besatt av et uforsonlig hat mot jøder og nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere. De nekter også fangeutveksling som omkringliggende stater forsøker å megle frem.

Nød og håpløshet

Det fortelles at nøden og håpløsheten stiger blant vanlige Gazabeboere. Store områder er ennå ikke gjenoppbygget etter krigen for to år siden til tross for milliardhjelp fra omverdenen. De siste månedene skal leveforholdene ha blitt markant verre. Arbeidsløsheten er skyhøy. Hamas har et lett spill i propagandakrigen internt: Alt er israelernes skyld. Blokade og beleiring er årsaken til alle befolkningens problemer, hevder de.

I virkeligheten må terrororganisasjonen påta seg et hovedansvar for tilstanden: Når de er så besatt av jødehat at alt de tenker på er å krige mot Israel, er situasjonen håpløs. Omtrent annet hvert år har de startet en ny krig ved å la tusenvis av raketter regne over israelske byer og landsbyer, og tunneler graves under grensen for lettere å snikmyrde israelske sivile.

Israel har et medansvar

Israel har selvsagt også et ansvar og er for en del medskyldig. Men ingen kan frata Israel retten til å forsvare seg. For omverdenen virker konflikten nokså håpløs: Hvorfor skal andre land, som Norge, stadig være med å bygge opp Gaza slik at folk får et sted å bo, når Hamas jevnlig starter en ny krig som de vet ender i bombing av de samme boligstrøkene (Hamas er dyktige til å legge sine utskytningsramper, våpenlagre og tunnelåpninger i nettopp boligstrøkene og nær sykehus og skoler)?

Det er grunnholdningen hos Hamas-ledere som må endres. Men foreløpig er det lite som tyder på at de ekstreme jihadistene vil endre kurs og innse at den eneste veien å gå er anerkjennelse av staten Israel, nedleggelse av våpen og forsoning.

Gaza er selv et eksempel på at Israel har vært villig til å «gi land for fred». I 2005 forlot israelerne den vesle landstripen og tvang de jødiske bosetningene til å forlate området. Hamas tok over kontrollen. Men dens krigerske holdning tvang israelerne til å kontrollere luftrommet og kystgrensen, vann- og strømforsyning og overvåke hva slags bygningsmaterialer som slipper inn. Spesielt er man opptatt av å hindre våpensmugling inn til Gaza – og deler til hemmelige rakettfabrikker.