Tipping Point i klimadebatten?

Det skjer fundamentale endringer i klimadiskusjonen internasjonalt om dagen. Lenge har den amerikanske kongressen til dels vært skeptisk til konklusjonene og dommedagsprofetiene fra FNs Klimapanel. Diskusjonen går mye på klimapanelets vitenskapelige grunnlag og om panelets intrikate modeller virkelig er dekkende for den antatte klimautviklingen. Skepsisen knytter seg særlig til den bastante konklusjonen som går ut på at oppvarmingen av kloden er menneskapt, i motsetning til dem som hevder at de viktigste påvirkningene er «naturlige».

Strengt lovverk mot forurensning

Amerikanerne har riktignok – og enkelte delstater spesielt – innført virkemidler mot menneskeskapt forurensning som er mye strengere enn noen europeiske og skandinaviske land. Det er likevel et langt skritt derfra til å hevde at CO2 er denh ene årsaken til klodens snarlige undergang. Klimagasser og drivhuseffekt som hovedårsak har slett ikke oppslutning fra alle vitenskapelige miljøer. Og vel og merke: Dette er naturvitenskapsmenn og -kvinner som aldeles ikke står på lønningslista til olje- og bilindustrien.

I Tyskland foregår det en tilsvarende debatt i vitenskapelige miljøer, og det er ikke usannsynlig at Europas største økonomi og ledende industristat legger om den klimapolitiske kursen i løpet av de nærneste årene. Det får i så fall konsekvenser for EUs felles holdning på klimafeltet. Kommisjonen utreder i disse dager en ny politikk som oppfølging av Paris-avtalen. Den kan komme til å bli justert ved Brexit.

Endringer i UK

Etter Brexit-avstemningen 23. juni har Storbritannias nye regjering under Theresa May lagt ned Klima- og miljødepartementet som selvstendig ministerium, og lagt dets saker inn under et nytt departement for næringsliv, energi og industri. Det siste kan være et forsøk på å effektivisere ministeriene under Kabinettet, men tolkes også som en nedtoning av klimasaken som sådan.

Naturlig nok har endringen ført til rasende kommentarer fra tidligere Labour-leder Ed Milligan, men mest fra Det grønne partiet, Friends of the Earth, Greenpeace og New Economics Foundation. Man tolker endringen i departementsstrukturen som en nedtoning av klimaspørsmålets viktighet. Den krasse reaksjonen er hentet inn av avisen The Independent. Men hva svarer departementet selv?

Politikk som før

Den nye statsråden for næringsliv, energi og industri, Greg Clark, uttalte også til The Independent: «Energy and climate change will continue in a single department ensuring efficient paths to carbon reduction».

Og en talsmann for departementet uttaler: «Nothing is changing. The commitment (to dealing with climate change) is still there.»

Opplysningene og kommentarene er bare delvis gjengitt i Aftenposten Verden under overskriften «May dropper Klimadepartementet».

Ingen av departementets eller statssekretæren for klimaseksjonens egne svarkommentarer er gjengitt i Aftenposten som ovenfor. Derimot får Aftenposten seg til å skrive, og det ganske listig, om et spørsmål statssekretær Andrea Loadsom stilte da hun overtok ansvaret for klimaspørsmålene: «Da jeg først tok jobben, var et av mine første spørsmål hvorvidt klimaforandringer virkelig finnes.» Aftenpostens motiv for dette utdraget er åpenbart å putte Andrea Loadsom i et dårlig lys, som klimaskeptiker. Det avisen unnlater å nevne, er fortsettelsen på utdraget i Independent:

«When I first came on to this job one of my two questions was: `Is climate change real?` And the other was `is hydraulic fracturing safe?`. And on both of those questions I am now completely persuaded». Med andre ord: hun tror at reelle klimaendringer finner sted. I Aftenposten får man inntrykk av det motsatte.

Uprofesjonelt

Dette er uærlig og uprofesjonell journalistikk i en avis man venter seg mere av. Men dessverre har Aftenposten utviklet seg til å bli et kampanje- og agitasjonsorgan for klimaaktivister og mikrofonstativ for hver bokstav i de omstridte policy-dokumentene fra klimapanelet. Det virker som om miljøjournalistene i avisen har generalfullmakt til skrive akkurat hva de vil, og at de har fritt leide fra ansvarlig redaktør til å beskrive virkeligheten og styre debatten etter eget hode.

Verre er det at avisen ikke tør ta inn meninger i klimaspørsmål enn de politisk korrekte, offisielle standpunktene og de som subsidieres av en hærskare statsstøttede forskningsinstitusjoner – alle med formål å videreformidle Klimapanelets vitenskapelig omstridte konklusjoner. Den uavhengige organisasjonen Klimarealistene har nærmest trykkeforbud og har måtte søke støtte fra stiftelsen Fritt Ord for i det hele tatt å kunne delta i den offentlige debatten.