Egentlig
burde det ikke være nødvendig å bruke energi på å forklare den
sterke tilbakegangen og det katastrofale valgnederlaget til
Sosialistisk Venstreparti. Store og seriøse aviser og deres
lederskribenter har brukt mye trykksverte på rapporten fra partiets
havarikommisjon de siste dagene. Dypsindige kommentarer har forsøkt
å gi faciten for det historiske sammenbruddet. Helt unødvendig.
SV
er rett og slett et parti «ute av tia». Siden tidlig på
1960-tallet og med utgangspunkt i Orienteringskretsen har partiet i
sin kjerne vært utenriks- og forsvarspolitisk i opposisjon til alt
og alle. Partiet har vært, og er, motstander av at Norge skal være
medlem av forsvarsalliansen NATO som etter 1949 var de vestlige
demokratienes skjold og verge mot kommunistisk infiltrasjon, kupp og
erobring. Det husker en del velgere ennå.
Etter Berlinmurens fall og
Sovjet-Unionens oppløsning har alliansen tilpasset seg nye trusler
og utfordringer. Vi kan bare tenke på nasjonalismens uhyggelige
oppblomstring og forsøkene på etnisk rensning på Balkan etter
Jugoslavias endeligt. NATO og USA stanset serbernes massemyrderier.
SV er fortsatt imot hele NATO.
Mot NATO og EØS
Man
har ikke tatt inn over seg at NATO, i likhet med EU, har spilt en
passiviserende, fredsskapende rolle i et konfliktfylt Sentral- og
Øst-Europa fra 1990-årene av, for ikke å snakke om rollen som
fredsbyggende megler mellom arvefiendene Hellas og Tyrkia. Samtidig
er alliansen blitt et vern mot revansjetanker og storpolitiske
ambisjoner fra et sterkere, mer aggressivt og mer undertrykkende
Putin-Russland. Men SV er fortsatt imot NATO.
Partiet
har gått imot alle forsøk fra Norge om å bli medlem av EEC, EF og
EU, nå også EØS. Med en viss suksess. Men når partiet også vil
ha Norge ut av EØS-samarbeidet, selve bunnplanken for norsk eksport
og handel med de viktigste økonomiske partnerne våre i Europa, sier
både folket og et overveldende flertall på Stortinget et kontant
nei til å erstatte EØS med en spinkel handelsavtale. SV fortsetter
å være innbitt EØS-motstander, selv om det for en tid var tvunget
til å legge den mest aktivistiske motstanden bort som del av den
rødgrønne regjeringens program.
Mot et kongehus
Selvsagt
er partiet mot monarkiet og kongehuset vårt – nok en taperposisjon
i overskuelig fremtid. Helt frem til 2009 var partiet marxistisk
orientert og inspirert. Formelt har man nå vraket marxismen – det
ble tross alt litt for gammelmodig - men det er ingen tvil om at noe
av tankegodset og tilhørende samfunnsanalyser henger ved.
I
klimaspørsmålet har Sosialistisk Venstreparti slukt rått alt,
absolutt alt, som er kommet fra FNs klimapanel. Og lagt til litt
ekstra for å være særlig alarmistisk. Man vil helt sikkert ikke ta
inn over seg at klimapanelet – opprettet for å «bevise» at alle
klimaendringer er menneskeskapte gjennom CO2-utslipp – faktisk nå
begynner å renonsere på sine mest pessimistiske og bombastiske
spådommer. Anerkjente og uavhengige vitenskapsmenn har lenge gått
imot den bastante konklusjonen at CO2 er hele forklaringen på global
oppvarming. SV vil helt sikkert tviholde på sitt standpunkt så
lenge det går.
Kampen mot privatbilen
For
her ligger noe av forklaringen på partiets prinsippfaste og
ideologisk fundamenterte bannlysning av privatbilismen. SV har satt
likhetstegn mellom klimaforliket i Stortinget og kamp mot privatbilen
ved sin skepsis til veiutbygging, motstand mot nye motorveier, men ja
til skyhøye parkeringsavifter, bompenger og alle andre virkemidler
som kan begrense bruk av privatbil.
Da
er det ikke noe merkelig i at SV har tapt hver tredje velger siden
2009 og gjorde det dårlig såvel i distriktene som i byene. I
distriktene har folk flest enda mer bruk for privatbilen enn andre
steder, de har ingen forståelse for partiets standpunkt. Dermed
havnet SV under sperregrensen i tre av fire kommuner her i landet.
Apropos
privatbilen: Tror noen virkelig at dagens bortskjemte ungdom, som har vært
skysset av foreldre til barnehage og skole gjennom hele oppveksten,
som har vært på ferie i familiens bil og som drømmer om «lappen»
fra tidlige tenår, vil være tilhenger av SVs forslag på dette
området?
Bredere profil?
Hva
gjør partiet nå? Talspersonene snakker optimistisk om utvikle ny
politikk, skaffe seg større bredde, blant annet i helse- og
kulturpolitikken. Glem det. I miljøspørsmål er man allerede
skviset av Rødt, Miljøpartiet og til dels Venstre og KrF. Det blir
for trangt for denne «saken», som dessuten har liten velgerappell.
Hva skal man finne på av nytt i kulturpolitikken? Antagelig love
enda mer penger til alt og alle som rører seg på området og som
kaller seg kulturarbeidere. Det betyr et høyt skattenivå, ja, enda
høyere skatter enn i dag. SV er landets mest profilerte tilhenger av
eiendomsskatt. I mellomtiden gjennomfører de blå-blå
skattelettelser som velgerne ikke vil ønske å miste ved neste valg.
Nok en tapt sak.
Helsepolitikken? Hva har SV å bidra med der? Enda mer
statlig overstyring av helsevesenet? Enda flere helsebyråkrater?
Enda mer hardkjør mot helsepersonell som vil reservere seg i
abortspørsmålet av samvittighetsgrunner? I helsesektoren har de
store og tunge partiene langt mer troverdighet.
Næringsfiendtlig
Og
hva med økonomi og næringsliv? Ha-ha. På hvert eneste barometer
NHO har offentliggjort gjennom årtier, har SV fått bunnotering.
Bedrifts-Norge tror ikke på partiets «løsninger». Bedriftene ber
om lavere skattebyrder og mindre papirarbeid. Det kan ikke SV skaffe
dem.
Det
beste redningsforslaget for SV kom da Miljøpartiet foreslo at de to
minipartiene skulle slå seg sammen. Det ble avvist.
Hovedårsaken
til SV`s kraftige nedtur er partiets manglende
virkelighetsforståelse. Norske hverdagsmennesker ser at SV`s
standpunkter ikke hjelper dem i det daglige strevet, gjør ikke
tilværelsen deres lettere. Tvert imot. De ser i SV
formynderholdningen, «du skal gjøre som vi sier»-politikken,
ekspertstyret og «vi vet best for deg»-fingeren.
SV
kommer i overskuelig fremtid ikke i regjeringsposisjon igjen. Partiet
leverte ikke, hverken for egne kjernevelgere, eller nye. Partiet vil
være livredd for «slitasjen» som følger med regjeringssamarbeid -
og man har jo allerede lagt hovedskylden for katastrofevalget på
nettopp den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar