torsdag 2. januar 2014

God tale av Erna

Det knyttet seg store forventninger til Erna Solbergs første nyttårstale som statsminister. Og regjeringssjefen leverte. Av en eller annen grunn ble noen overrasket over at en så stor del av talen dreide seg om psykiske lidelser som folkehelseproblem, mobbing i skolen og på arbeidsplassen og en kraftig oppfordring til arbeidsgivere om å overse "hull i CV'en" for å gi folk en ny sjanse. Derimot var hun for en del mennesker gjenkjennelig da hun talte om skole, utdanning, kompetanseheving og "drømmelærerens" betydning for unges utvikling og livsvalg.
   Undertegnede ble nesten lattermild da en sosialdemokrat geberdet seg over at Erna Solberg hadde tatt "deres" saker med i nyttårstalen. Myke saker, det er våre saker, det, tror noen i den verdenen. Hvilket var en av årsakene til at de rødgrønne tapte valget. For alle oss andre, og særlig for dem som leste Ernas bok "Mennesker, ikke milliarder", var statsministerens hovedpunkter både gjenkjennelige og logiske, fra et verdikonservativt ståsted.

Ikke noe kalkulatorparti
Det er lenge siden rødgrønne partier hadde suksess med å klistre merkelappen "kalkulatorpartiet" på Høyre. Det moderne folkepartiet viser seg å kunne tilby minst like mye til de svake i samfunnet, som sosialdemokratiet. Og høyst sannsynlig med større effektivitet og gjennomføringsevne. Den blå-blå regjeringen er ute etter resultater, ikke overbud av økonomiske bevilgninger. Vi vil blant annet se det når helsekøene reduseres de nærmeste årene.
   I stedet for å spille fornærmet, burde Ap-folk gi Erna Solberg ros for talen 1. nyttårsdag, både mår det gjelder innhold og form. Formen var nemlig mye bedre enn i Stoltenbergs taler. Erna snakket langsomt, tydelig og tok ikke med seg for mange temaer, men konsentrerte seg om et utvalg viktige emner.

Dramaturgiske grep
Det eneste jeg kan spare meg for, er den stående posituren under nyttårstalen (gjelder også Kong Haralds tale). Posituren virker kunstig som et resultat av en slag teaterdramaturgi. En statsminister sitter i samtaler og forhandlinger, hun sitter bak et arbeidsbord mens hun jobber for landets ve og vel. Hun sitter ved en PC som arbeidsredskap. Snorklipping og diplomatisk passiar hører til sjeldenhetene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar