- Nok er nok, sa Theresa May

Den britiske statsministeren varslet ytterligere tiltak i kampen mot terror etter det siste blodige angrepet i London. I praksis betyr nok det større fullmakter til politi og etterretningstjeneste. Tiltakene er nødvendig for å oppdage, varsle og stanse terror, det vil si redde liv og helse – nasjonalstatens primæroppgave som en del av kontrakten med borgerne. Behovet er helt åpenbart. Nostalgiske ideer om et fritt, åpent og liberalt samfunn med murer rundt personvern må for en tid skyves til side. Vi trenger ikke mer naivitet.

   Løftet om tøffere virkemidler bør omfatte internering av alle som viser tegn til synlig radikalisering. En del av kritikken mot britiske beredskapsorganer de siste dagene (og grovt utnyttet av Labour-lederen Corbyn med sin fortid som klakkør og forsvarer av IRA) har nettopp vært at europeisk og transatlantisk utveksling av informasjon om mulige terrorister ikke førte til at morderne i Manchester og London ble stanset i tide. Skulle de ha vært arrestert kun på mistanke, en magefølelse, intuisjon? Den sitter langt inne.

Demokratiets styrke og svakhet

Her står vi ved demokratienes store svakhet: I våre samfunn arresterer vi ikke folk fordi de mener noe eller støtter terror med ord, bare når tanker og ord går over til handling, eller konkret planlegging er kommet så langt at hensikten ligger i dagen. Spørsmålet er når vi kan vite om tidspunktet for terskeloverskridelsen er kommet så langt at situasjonen krever handling.

   Tiden for naivitet må være over. Han var så vidt inne på det, den svenske statsministeren akkurat mens flyktning- og lykkejeger-tsunamien skyllet over Sverige i 2015. Siden har ingen verdens ting skjedd, og svenskene opplever fortsatt så ville tilstander i storbyenes innvandrerghettoer at politi og nødetater har mistet kontrollen. Det er tull å si at noe lignende ikke kan skje andre steder i Skandinavia.

Dobbelt statsborgerskap?

Spørsmålet om oppholdstillatelser og statsborgerskap bør opp på agendaen. Selv synes jeg vestlige demokratier som konsekvent innvandringspolitikk bør vurdere dobbelt statsborgerskap generelt slik at borgere som utfører terrorhandlinger, mister tilhørigheten til landet (etter maksimal straff) og vedkommende returneres til den staten som har utstedt statsborgerskap nummer to. En av de tre IS-morderne i London hadde opptil tre identiteter.

   Det er slett ingen dårlig ide at innreise fra visse dysfunksjonelle stater for en tid blir stanset av sikkerhetsgrunner. Trump ble kraftig kritisert for å ha foreslått det overfor seks muslimske staters innbyggere. Men forbudet, som foreløpig er stanset av rettslige instanser, var ikke rettet mot muslimer generelt: Der er mange andre muslimske land som ikke sto på listen. I enkelte land kan eller vil imidlertid ikke myndighetene garantere at deres borgere med offisielt utstedt pass virkelig er den de er. Forfalskede identitetspapirer florerer, og noen stater støtter åpenbart falske identiteter i «kampen mot Vesten». Innreiseforbud er det eneste fornuftige der man ikke er overbevist om vedkommendes reelle hensikter.

Terror og Islam

Opinionen har snudd i forhold til religion og terrorisme. Det blir stadig færre som hevder at «terror har ikke noe med Islam å gjøre». Selvfølgelig er der en forbindelse, men en del politikere synes ikke det er stuerent å si det høyt og klart. De fordreide, kriminelle og hjernevaskede IS-hodene har sine inspirasjonskilder, og de finnes i Koranen og i Muhammeds liv. De sier det selv. Det er bare å gå til kildene. En av dem er Halvor Tjønns veldokumenterte bok om Muhammeds liv – slik samtiden så ham. Ikke alle retninger innen Islam er imidlertid «farlige». Det er selvsagt når vi observerer liv og levnet i store muslimske befolkninger. Men enkelte bokstavtro salafistiske retninger ligger klart i grenselandet. «Radikal Islam» er et faresignal som stadig flere samfunnsdebattanter advarer mot.

   Hva kan fredelige, moderate muslimer selv gjøre? Selvsagt må de ta et internt oppgjør. Det er de som står nærmest til å oppfatte signalene, og lakmustesten for deres troskap og solidaritet mot det vestlige samfunnet de lever i, er om de varsler rette myndigheter. Hvis ikke, blir de medansvarlige. Det er heller ingen tvil om at enkelte moskeer og imamer avler radikaliserte islamister gjennom sin idelære og tolkning av Koranen. Skjulte opptak fra både britiske og skandinaviske moske-»prekener» viser det.

Ørkenreligion fra 600-tallet

For det store problemet er at visse retninger innen islamsk lære ikke har forandret seg siden 600-tallet. De har ikke gjennomgått en renessanse, en reformasjon eller opplysningstid. De har ikke latt seg påvirke av moderne, liberale og demokratiske ideer. De tviholder på en krigersk ørkenreligion som skal følges konsekvent, til minste detalj i dagliglivet. Inklusive sharialover og krig mot vestlige ideer gjennom brutal og blind terror.

Kristne har også gjennom historien gjennomført brutale voldelige handlinger i Guds navn.    Korsfarerkriger, inkvisisjonen, religionskriger mellom protestanter og katolikker - «Gott mit Uns» - er skrekkens eksempler. Men takket være opplysningstidens ideer og en tilpasning og omtolkning av bibelsitater, samt en almen sekularisering, har vestlige «kristne» stater lagt dette bak seg. Moderniteten har derimot ennå ikke innhentet noen muslimske samfunn og deres ideologiske og teologiske læresentra.

   Tanker og ideer som fører til terror, oppmuntrer til terror eller forsvarer terror foregår i hodene til folk. Derfor er det grunn til å følge nøyere med, både i sosiale medier og i noen moskemiljøer. De store teknologiselskapene som serverer plattformene har også et ansvar.