Trump har et poeng

Alle hans svakheter til tross – og av dem finnes mange – har USAs president Donald Trump et poeng når han i NATO-hovedkvarteret i Brussel nok en gang kritiserer brorparten av forsvarsalliansens medlemmer for ikke å yte nok til et felles kollektivt forsvar. NATO har selv vedtatt målet om å bruke 2,0 prosent av hvert enkelt lands brutto nasjonalprodukt til formålet. Nå haster det med å oppfylle forpliktelsen.

   I virkeligheten har flere tidligere amerikanske presidenter også kommet med antydninger og «krav» til sine europeiske allierte om det samme, men ingen har satt makt (noen vil si trusler) bak oppfordringen. Endelig har USA fått en president som både påpeker og setter hardt mot hardt for å få allianselandene til å forstå alvoret. Det er bra for sikkerheten i vår verdensdel.

Skjev byrdefordeling

Den skjeve byrdefordelingen gjennom størstedelen av etterkrigstiden og NATOs eksistens har gjort de europeiske alliansepartnerne i stand til, ikke bare å bruke større ressurser på gjenreisning og økonomisk utvikling, men også å bygge ut kostbare velferdssystemer som vi i dag klart ser ikke er bærekraftige. Under paraplyen til USAs militære skjold har vi puslet med vårt. «Amerikanerne kommer oss nok til unnsetning, skal du se». USA reddet vår verdensdel i to store kriger 1914-18 og 1939-45. De vil sikkert være solidariske om det utenkelige skulle skje igjen, er tankegangen og trøsten når Norge og andre NATO-medlemmer siden 1990-årene har redusert forsvarsutgiftene og svekket forsvarsevnen.

   I virkeligheten har Europa sendt regningen til amerikanske skattebetalere gjennom årtier. Den jevne amerikaner har stoppet opp i sin velstandsutvikling – noe som er en av grunnene til at Trump kunne vinne presidentvalget.

En tydelig president

Det er bra at Trump har vært og er så tydelig som han er. Det måtte hard kost til: Presidenten satte et vagt spørsmålstegn ved alliansens paragraf 5, den gjensidige forpliktelsen til å hjelpe hverandre ved angrep utenfra. Hvorfor skulle USA forsvare land som ikke vil forsvare seg selv?

   Mens Putins Russland ruster opp og benytter sine militære og teknologiske ressurser for ekspansjon, undergravning, cyberkrig og økende dominans i landets periferi, sover de europeiske NATO-landene fortsatt i timen. De fleste har riktignok trappet opp sine forsvarsbudsjetter i en viss grad, men det går for sakte. Flere land har satt en tidshorisont for 2-prosentmålet ved 2024. Det holder ikke. Norge er blant sinkene. Og det til tross for at landet er i en helt særegen posisjon som oljenasjon: Vi kunne, om vi ville, betale investeringer i jagerbombefly, overvåkningsfly, fregatter, ubåter, moderne artilleri og luftvern og en opptrapping av landforsvarets materiell direkte fra oljefondet og benytte de ordinære forsvarsbudsjettene til drift, vedlikehold, økt øvingsaktivitet, kompetanseopptrapping, utvidet bruk av vernepliktsmassen og en skjerpet beredskap generelt.

   Jo, da, der finnes en masse argumenter mot dette. Men jeg velger å la dem ligge. Jeg nøyer meg med hovedkonklusjonen for egen del.

   Og Trump har helt rett, ikke bare et poeng.