Hadde de bare vist magemål

Fremskrittspartiets landsmøte behandlet mange saker, og en av dem var valgordningen ved stortingsvalg. Eller mer konkret: sperregrensen for å få tilleggsmandater - utjevningsmandater som de kalles. Sperregrensen i Norge er 4,0 prosent. Å ligge like under denne grensen, eller litt over, betyr enormt for dagens stortingspartier. Halvparten av Venstres og Kristelig Folkepartis plasser på Stortinget ville vært feid ut om ikke akkurat denne sperregrensen hadde vært en del av valgordningen.

   Debatten dreier seg om dette egentlig er en rettferdig og demokratisk ordning, eller om den gir småpartier for stor makt og innflytelse i forhold til antall velgere som står bak. Fremskrittspartiet har ikke  foreslått noe eksakt tall, men antyder 5,0 eller 6,0 prosent. Standpunktet til partiet er ikke tids- eller situasjonsbestemt ut fra irritasjonen over Venstres og KrFs "oppførsel" de siste årene, men prinsipielt: partiet har ment det samme i mange år, også den gang "Anders Langes part" selv svevde under eller rundt sperregrensen.

   Men aktualiseringen av spørsmålet har ganske sikkert sammenheng med erfaringene fra de to-tre siste stortingsperiodene. Under de rødgrønne åtte årene hadde SV og Senterpartiet en mye større innflytelse på Stoltenbergs regjeringsprogram enn antall velgere bak partiene skulle tilsi. Arbeiderpartiet ble dratt mot venstre og bort fra sentrum. Noe av det samme har vi sett etter valget i 2013: Venstre og KrF har utnyttet sin vippeposisjon for alt hva den har verdt. Ikke på grunn av standpunkter med stor folkelig backing og gode argumenter, men ren matematikk og trusler om å felle Solbergregjeringen.

   Raseriet mot utpressingen har ulmet lenge, men det er altså Fremskrittspartiet som har luftet frustrasjonen og sinnet. Venstre og KrF har fått gjennom mye, mye mer av sine særstandpunkter og særinteresser enn oppslutningen om de samme partier skulle tilsi. Deres få velgere har bestemt mye mer enn de 40 prosentene som Høyre og FrP oppnådde i 2013-valget. Vi har særlig sett det i budsjettdiskusjonene hver høst. Ikke bare har de skjøvet anstendige magemål til side, de har presset og truet uten den minste respekt for de større partienes velgere.

   Resultatet er blitt oppsvulmede budsjetter der Høyre og FrP ville holde igjen og stramme inn på bruk av oljepenger (som regjeringen har fått Ap-kritikk for - med en viss rett). Bare se på de opprinnelige statsbudsjettforslagene og det som til syvende og sist ble resultatet etter forhandlinger "samarbeidspartiene" imellom.

   Alle partier har fordel av utjevningsmandater, også de store. Men nå trengs det en skikkelig gjennomgang av systemet og sperregrensen satt opp mot hensynet til stabil styring. SV har fremsatt fem "ufravikelige krav" for å støtte Arbeiderpartiet, og på den måten satt seg utenom regjeringsdeltagelse. En Ap/SP-regjering kan bli utfallet. Hadde de små bare vist et minimum av magemål...