Arbeiderpartiets
og LO`s valgmaskin er stor, tung og i utgangspunktet profesjonell,
med et utall ansatte mediefolk, kommunikasjonsrådgivere og
valganalytikere. Men en tung maskin har vanskelig for å flytte på
seg, eller forandre retning og profil. Det viser seg nå at
valgapparatet ikke er i stand til å tegne kartet etter terrenget,
eller endre budskap og taktikk når en ny situasjon oppstår:
I
lang tid har man trodd at arbeidsledigheten ville holde seg på et
høyt nivå, «bitt seg fast», som deres politikere sier, og lagt
opp valgstrategien deretter. Så viser det seg at ledigheten går
støtt og stadig ned, ikke opp eller er konstant. Bunnen er
nådd, fra nå av kan det bare gå én vei. Økonomene sier det, de
store bankene sier det, Statistisk Sentralbyrå sier det, Norges Bank
bekrefter det. Det kan virke som det går smått, men retningen er
klar. Pilene peker oppover i norsk økonomi.
Hadde ikke fått det
med seg
Ikke
én eneste 1. mai-taler hadde fått dette med seg, eller tok hensyn
til det. Med ferdigskrevne manusutkast «innafra» lirte den ene
taleren etter den andre sine manus på nøyaktig samme måte. Det
var nesten komisk da den siste NAV-statistikken ble offentliggjort
nettopp mens LO`s og Arbeiderpartiets valgkorister ga fra seg de
samme tonene i bygd og by. Statistikken opplyser at det pr. slutten
av april er 2,8 prosent helt ledige her i landet, mot 3,1 prosent på
samme tid i fjor. Ledigheten er gått ned 5. måned på rad. Det blir
færre arbeidsledige, over hele landet, også på sør- og
vestlandet. Bedriftene i de fleste bransjer og landsdeler sier de
trenger flere folk.
NAV-statistikken gjelder mennesker som aktivt søker
arbeid gjennom det som tidligere het arbeidskontoret. SSB har på sin
side en månedlig arbeidskraftundersøkelse som utarbeides parallelt.
Den omfatter personer som sier de kunne tenke seg å arbeide, men
ikke alle her har gått til «arbeidskontoret» for å undersøke
mulighetene. Det dreier seg om en slags gallupundersøkelse – med
feilmarginer. Men også denne viser stødig nedgang, måned for
måned.
Hvorfor ikke glede seg?
For
alle normale og selvkritiske mennesker ville slike meldinger og
budskap bli mottatt med glede og lettelse. Men ikke Ap-folk og
LO-tillitsvalgte. De synes de må holde fast ved krisemaksimeringen,
svartmalingen og krigsretorikken mot regjeringen. Jeg synes faktisk
synd på dem. De er blitt fortalt at nå gjelder det å snakke
Solbergregjeringen ned, svartmale den, slik tidligere nestleder Helga
Pedersen oppfordret til. Resultatet er blitt at agitatorene ikke blir
trodd. Når folk er i tvil, stoler de mer på NAV og SSB enn
valgpropaganda. For begge de to instansene meldte om økning i
ledigheten da den faktisk gjorde det i 2015 og 2016. De pyntet ikke
på tallene.
Igjen
står Arbeiderpartiets valgtalere med de andre argumentene de flittig
benytter: Den forferdelige utvidelsen av arbeidsgivernes rett til
midlertidige ansettelser – som selvsagt skal «reverseres» så
fort de kommer til makta. Problemet er at påstandene om et mindre
trygt arbeidsliv ikke holder vann: Tallet på midlertidig ansatte er
ikke gått vesentlig opp siden loven ble endret. Halvparten av de som
ansettes midlertidig, får fast ansettelse før det er gått et år.
30 prosent av dem kommer fra de arbeidslediges rekker. Midlertidig
ansettelse har gitt flere åpninger for innvandrere, funksjonshemmede
og unge som ennå ikke har skaffet seg arbeidserfaring, CV og
referanser. Lovendringen har gitt resultater etter hensikten. Og det
har aldri vært meningen at folk i faste stillinger skulle gå over
til å bli midlertidige, det åpner ikke lovendringen for. Men
antydninger i den retning kommer stadig fra Ap`s og LO`s trofaste
våpendragere.
Men reverseres skal det
Ingen
vil innrømme dette eller ta inn over seg den faktiske tilstanden:
Loven skal endres tilbake til forrige tilstand. Basta!
Tirsdag
2. mai listet Aftenposten opp «10 grunner til å være optimist på
vegne av økonomien». Her er noen av dem: Internasjonalt tar den
økonomiske utviklingen fart, verdenshandelen tar seg inn og vokser
mer enn prognosene, rentene har passert bunnen, middelklassen vokser,
det blir mindre ekstrem fattigdom på jorda vår. Prognosene for
norsk økonomi er positive.
Som
om dette ikke er nok, viser det seg at «høyrepopulismen» i Europa
slett ikke øker lenger. Den nådde toppen i 2015 og 2016 og er
fallende eller har stagnert. «Patriotismens vind» (nasjonalismen,
proteksjonismen, den billige populismen) har løyet betraktelig. Det
ble ikke noe sjokkvalg i Nederland, det blir det heller ikke i
Frankrike, og i Tyskland er det de moderate kreftene som er på
offensiven.
Enda
noen slappe seil i Arbeiderpartiets valgseilas.
Jeg
synes oppriktig synd på Jonas Gahr Støre. Realitetene og
kjensgjerningene går ikke hans vei. Skrekkscenariet var nettopp at
det skuelle gå så mye bedre i Norge i 2017. I et valgår. Det slår
nå til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar