Meningsmålinger fire måneder før stortingsvalget

Meningsmåling er meningsmåling, og valg er valg. Målingene spriker, men én ting er klart: Ingen politiker eller kommentator kan slå fast at det ene eller det andre regjeringsalternativet ligger bedre an enn andre.

   Til tross for et godt medieformidlet landsmøte og sterk fokusering på arbeidslivsspørsmål og ledighet, holder Arbeiderpartiet seg på samme nivå som Stortingsvalget i 2013, og lavere enn ved kommunevalget i 2015. Høyres oppslutning er svært stabil på 23-24 prosent, lavere enn i september 2013, men partiets valgstrateger er overbevist om at den kommende valgkampen vil gi partiet et løft. Fremskrittspartiet har gjort et byks på dagens opinionsmåling for Aftenposten - 2,9 prosent opp, til 16,1 prosent (Frp fikk 16,3 prosent av stemmene i 2013).

Venstre under sperregrensen

Det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende, er at Venstre på denne målingen fortsetter å falle under sperregrensen, mens KrF holder seg over med sine 4,4 prosent. Dette til tross ligger det an til borgerlig overvekt på ett stortingsmandat - 85 mot 84. Erna Solberg og Siv Jensen er med andre ord ikke så avhengig av at Venstre gjør et godt valg, forutsatt at Kristelig Folkeparti velger å støtte en borgerlig regjering.

   SV faller denne måneden under sperregrensen, mens Senterpartiet ser ut til å stagnere, eller stabilisere seg på rundt 11 prosent. Svært mange i det politiske miljøet mener nå at Norges høyrenasjonalistiske og populistiske antireformparti har nådd formtoppen for tidlig, og at det slett ikke er sikkert at den høye oppslutningen holder helt fram til valgdagen. MDG er på sitt laveste nivå på svært lenge, til tross for at partiet er blitt kjent og dyktig framsnakket som del av byrådet i Oslo. MDG får 2,6 prosent mot 2,8 ved siste stortingsvalg og 4,2 ved kommunevalget i 2015. Rødt pendler rundt 2,0 prosent, denne gangen 2,1.

Kommer Liberalistene?

Blant "de andre" er denne gang Liberalistene registrert med en egen prosentsats, 0,5. Det skal bli interessant å se om dette partiet vokser såpass fremover at meningsmålingsinstituttet finner å måtte ha en egen rubrikk for dette partiet på tabellene, som MDG og Rødt. I så fall vil man markere partiet med lilla farve.

   Det har lenge vært et eget mantra hos visse politikere og venstreorienterte kommentatorer at Venstres og Kristelig Folkeparti har svekket seg fordi de støtter Solbergregjeringen. Undertegnede er dypt uenig: Forklaringen kan like gjerne være at de to "samarbeidspartiene" har kritisert regjeringen for mye - les Fremskrittspartiets statsråder i den. Man har hakket og angrepet og baksnakket på en måte som før eller siden vil slå tilbake. Det har vist seg at Frp er mye mer i takt med folkedypet og velgernes oppfatning av egen hverdag enn disse to små særinteressepartiene.

Feil strategi

Antagelig har V og KrF valgt helt gal strategi: I stedet for å skryte av alt det regjeringen har oppnådd, har man halvveis vært i opposisjon. I stedet for å ta æren for de positive resultatene og vist velgerne hva man har fått til sammen, har partiene vært flinkere til å ta avstand, distansere seg, hakke og glefse.

   Det er ennå ikke for sent å vri denne strategien i en mer positiv og optimistisk retning, skryte av resultatene og si tydelig fra hvilket regjeringsalternativ de vil støtte. Velgerne vil takke dem for det.