Det er synd på Arbeiderpartiet

Det er grunn til å synes synd på Arbeiderpartiet om dagen. Mens vi andre kan glede oss over at mange ting går bedre enn før i fedrelandet, må det største opposisjonspartiet beholde maska, se stram ut i trynet og svartmale situasjonen på omtrent alle samfunnsområder. De kan ikke som de fleste av oss kjenne optimismen når de økonomiske pilene peker oppover og ledighetstallene går ned. De kan ikke akseptere at det er færre pasienter i kø og at ventetiden går ned ved sykehusene våre. De kan ikke innrømme at pakkeforløpet for kreft har gitt gode resultater for mange medmennesker. De kan ikke innrømme at med regjeringens nye milliarder til sykehjemsplasser, planlegger kommunene flere slike plasser enn noen gang.

   Arbeiderpartiet vil ikke glede seg sammen med landets pensjonister som gjennom revidert nasjonalbudsjett har fått vel fortjente skattelettelser. 840 millioner kroner er en slags kompensasjon for at denne gruppen slitere fikk et dårlig pensjonsoppgjør ifjor takket være et regelverk som også Arbeiderpartiet var med på å bestemme. Bevilgningen betyr 1.000 kroner i mindre skatt for den enkelte pensjonist.

   - Regjeringen foreslår nå en en ekstra håndsrekning fordi mange pensjonister de siste årene har hatt en spesielt svak inntektsutvikling, sier Erna Solberg. Tidligere i hennes regjeringsperiode er det innført 8.000 kroner i skattelette for samboende pensjonister og 4.000 kroner for enslige. Ingen ting av dette ble kommentert med anerkjennelse av Arbeiderpartiet.

   Jeg venter heller ingen rosende ord fra Arbeiderpartiet etter at andre godsaker i revidert nasjonalbudsjett er langt fram: Innsatsen for og oppfølgingen av unge arbeidsledige blir styrket med ytterligere 32,5 millioner kroner. De skal få bedre veiledning for å komme ut i arbeid, og økonomisk oppmuntring til enten å skaffe seg en jobb eller utdanne seg videre for å bli bedre kvalifisert til arbeidslivet. Unge mennesker skal hjelpes til å "snu i NAV-døra". 

   Skatter og avgifter blir satt ned med til sammen 1.750 millioner kroner i revidert. Det blir skattefavorisering for dem som sparer individuelt til pensjon. "Oppstartselskap" får skatteincentiver slik at de får bedre muligheter for å overleve den første tiden.

   Arbeiderpartiet burde i anstendighetens navn sette på plussiden at Regjeringen vil bruke 3,4 milliarder kroner mindre utgifter enn det opprinnelige vedtatte statsbudsjettet la opp til. Som noen husker, kritiserte Arbeiderpartiet regjeringen for å bruke oljemilliarder "som en full sjømann" uten å spesifisere hvor reduksjonen burde finne sted.

   Det må være slitsomt og mentalt nedbrytende å ikke kunne glede seg over at samferdselsbudsjettene nærmest har eksplodert under Solbergregjeringen, at bevilgningene til jernbane har økt halvannen-gangen og at etterslepet på vedlikehold for første gang går ned. I den kommende nasjonale transportplan-perioden skal det brukes nær en billion kroner til samferdsel og annen infrastruktur.

   Arbeiderpartiet burde være glad for at kommuneøkonomien her i landet ikke har vært bedre enn på mange, mange år, og at antall kommuner på den økonomiske svartelista aldri har vært lavere. De burde også si seg glad for at fraværet i videregående skole er gått ned med mellom 20 og 40 prosent landet rundt. Partiet vil "reversere" her også, innføre et annet regelverk. Ser vi på landbrukets inntekter og antall fornøyde bønder, er det også lagt til rette for glede og framtidstro.

   Men vi vil ikke oppleve noe av dette. Her skal det svartmales over en lav sko slik at pessimismen får skikkelig tak. Jeg lurer av og til på hva alt dette gjør med hodene til folk, denne negativiteten, den ensidige kritikken, svertingen og pessimismen. Vi er blitt utropt til verdens lykkeligste folk. Den lykkefølelsen - tross alt - er åpenbart noe som ikke angår Arbeiderpartiets valgagitatorer. Det er litt synd på dem.