Arbeiderpartiets verste mareritt

Når valgstrategene på Youngstorvet i disse tider opplever søvnløse netter, er det ikke fordi de frykter de påståtte katastrofale konsekvensene av Høyres regjeringspolitikk: Privatisering av skolen, fordeling av helsetjenester etter lommeboka, rådyre samferdselsprosjekter, arbeidsløshet a la Sverige eller kaos i økonomien uten handlingsregel. Nei, deres største mareritt er at Høyre og de andre borgerlige partiene lykkes. For strategene vet innerst inne at Høyres ideer og løsninger har stor sannsynlighet for å bli en suksess. De vet at Høyre har gjennomføringsevne og vilje til reform og forandring – til det bedre.

   Om fire år har den nye borgerlige regjeringen senket formueskatt og arveavgift. De har satt i gang OPS-prosjekter for vei og jernbane som blir ferdig på kortere tid enn hva de rødgrønne har fått til de siste åtte årene. Vi vil se klare forbedringer i skoleelevenes prestasjoner på internasjonale målinger, lærerne opplever et kompetanseløft, og de nyutdannede kan se fram til høyere lønn som følge av forlenget utdanningsløp.

   Den nye regjeringen er etter fire år godt i gang med reformer i statsforvaltningen og i byråkratiet. Kommunene samarbeider med Stortinget om sammenslutninger til færre og mer robuste enheter som er bedre i stand til å levere gode velferdstjenester. Politiet er blitt mer effektivt både på grunn av en mer tilpasset struktur, bedre ledelse og mer moderne utstyr. NSB og Jernbaneverket har fått færre byråkrater og flere i blå kjeledress, og de siste er godt i gang med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. De siste årene har de statlige etatene økt tallet på ansatte med 1.000 – ikke en eneste med oppgave å sørge for fysisk vedlikehold av spor, signalanlegg, tunneler og høyfjellsoverganger.

   På mange områder vil vi oppleve en befriende bølge av nye ideer og bedre løsninger, mer mangfold, mer selvbestemmelse tilbake til enkeltmenneskene og familiene. Skattelettelser har selvsagt ikke ført til mindre velferd eller svekket innsats på skole, helse og omsorg. Til det er tilgangen på nye oljefondsmidler for stor, og dessuten sparer staten store beløp på reformer i forvaltningen.

   Alt dette vet Arbeiderpartiet. De vet at Erna Solberg ikke tar sikte på bare fire år i regjeringsposisjon, hun og de andre borgerlige partiene ser lenger fram – til gjenvalg i 2017, og vil derfor føre en moderat og langsiktig politikk. Et sviende nederlag nå og i lokalvalget 2015 kommer til å svekke DNA ikke bare politisk, men også økonomisk, i og med at partistøtten er knyttet til oppslutning ved valg. Partiet kan ikke uten videre regne med at LO og enkeltforbund vil dekke opp dette tapet (som svekker valgkampmaskinen), for nå øker andelen borgerlige medlemmer i LO dramatisk. Bare i Fellesforbundet stemmer over 40 prosent av medlemmene borgerlig.

   Er det noe rart i at noen har søvnløse netter?