Et borgerlig journalistflertall?

Både Aftenposten og NJ`s «Journalisten» gjør et nummer av at «det er borgerlig flertall blant norske journalister» og at Miljøpartiet De Grønne har en oppslutning på seks prosent blant landets skriveføre og prateflinke. I lang tid har «journalistenes storting» vært dominert av de rødgrønne. Særlig Arbeiderpartiet, SV og Rødt har vært norske journalisters yndlingspartier. Prosentandelen har vært oppe i mellom 60 og 70 prosent. Det har vi for så vidt kunnet observere hver dag.

   Så viser det seg at professor Frank Aarebrot, som har overvåket journalistenes partipreferanser i flere tiår, like godt har definert De Grønne som et borgerlig parti. Legger han til prosentandelen journalister som favoriserer dette partiet, kommer han frem til et borgerlig flertall.

Ikke borgerlige verdier

Det setter jeg et stort spørsmålstegn ved. Et raskt blikk på prinsipprogrammet til De Grønne viser en samfunnsmodell som er kraftig annerledes enn et samfunn bygget på borgerlige verdier. Og for å gjennomføre den modellen må det kraftig lut til: En sterk og styrende stat og en radikal omlegging av materielt forbruk, energi og verdens folketall. Partiet er for et «radikalt demokrati», ikkevold og sivil ulydighet. De vil ha «lokal folkelig kontroll» med naturressurser, kapital og teknologi.

   Partiet har stor tro på fagkompetanse, forskermiljøer, og miljø-, freds- og solidaritetsbevegelsen. Hva slags «forskning» de har tillit til, regner jeg med er den som foregår i tilknytning til FN`s Klimapanel, som har lagt frem omstridte scenarier, usikre modeller og rene dommedagsprofetier i klimaspørsmålet – men som møter stadig flere motforestillinger fra naturvitenskapsmenn og -kvinner i uavhengige institusjoner.

Beundring for ekspertene

De Grønnes nesegruse beundring for økologieksperter og en type klimaforskere det går tolv på dusinet av, minner mer om et korporativt ekspertvelde. Eller om kommunismens fagre løfter om tusenårsriket etter at det nye, sosialistiske menneske har sett dagens lys i kapitalismens endetid. Jørgen Randers kjenner seg sikkert igjen i mange av programpostene til De Grønne. Han har selv offentlig uttalt at han mistet tilliten demokratiet i forhold til det han mener er nødvendig omstilling for å redde verden.

   Jeg har liten tro på en utvikling blant norske journalister som skulle favorisere en borgerlig, ikke-sosialistisk samfunnsmodell. A-pressens oppkjøp av tidligere uavhengige aviser, først Orkla-, så Edda Media-eide, vil før eller siden føre til endringer i redaktør- og mellomlederskiktet og deretter en venstreradikalisering av redaksjonene. I tillegg må man ta med Sp-journalistene (selv om de er kraftig underrepresentert). Den oppskrytte «profesjonaliseringen» blant journalister har sine klare grenser.

   Miljøpartiet De Grønne har mest til felles med Sosialistisk Venstreparti, som også strever iherdig for å stå frem i miljøvennlig positur. Høyst sannsynlig slåss de om de samme velgerne. Om SV-velgere ved det kommende valget skulle gå over til De Grønne, ja, da er de fortsatt SV`ere i sinn som vil finne seg godt til rette.