De
borgerlige partiene i Norge står overfor en røff og brutal, men
ressurssterk motstander når valgkampen for alvor settes i gang.
Landsorganisasjonen og enkelte av de store fagforbundene i
LO-familien gir til sammen 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet
pluss noen småslanter til Sosialistisk Venstreparti og Rødt, for at
disse skal bli i stand til å vinne valget for den rødgrønne
regjeringen. Det skjer ikke gjennom saklig informasjon om
regjeringspartienes politikk og resultater, men gjennom
skremselspropaganda og nøye utvalgte «fakta» rettet mot
motstanderne.
Landets
største opposisjonsparti, Høyre, har langt mindre å rutte med.
Hverken dette partiet eller andre partier får lenger valgkamppenger
fra Næringslivets Hovedorganisasjon NHO, og må nøye seg med
medlemskontingenter, frivillige bidrag og støtte fra
enkeltbedrifter. Til sammen blir det ikke noe i nærheten av hva LO
forsyner særlig Arbeiderpartiet med.
Demokrati som flertallsdiktatur
Bevilgningene
til Arbeiderpartiet er formelt demokratiske, men oser av
flertallsdiktatur. I dag er LO på retur i organisasjons-Norge, det
er fagforbundene utenfor LO som vokser raskest. LO skryter av nær
900.000 medlemmer, men det er med et betydelig innslag av
pensjonister. I realiteten er LO i ferd med å miste grepet over
utviklingen.
Likevel
er organisasjonen fortsatt i stand til å benytte medlemmenes
kontingenter for en storstilt og rådyr annonsekampanje som støtter
de rødgrønne, eksemplifisert ved Fagforbundets helsides annonse i
Aftenposten 7. mai. Den inneholder en bannbulle mot Privat Offentlig
Samarbeid (OPS). Helt i tråd med hva Stoltenberg-regjeringen også
mener.
For
et par år siden stemte 40 prosent av LO`s medlemmer på andre
partier enn Arbeiderpartiet. Men LO brydde seg ikke om at
valgkampbidrag gikk med til å sverte de partiene som disse 40
prosentene stemte på, altså mot deres borgerlige interesser.
I
dag er situasjonen at 39,5 prosent av LO`s medlemmner har Høyre og
Fremskrittspartiet som førsteprioritet ved stortingsvalg. I tillegg
kommer de LO-medlemmene som foretrekker Venstre og Kristelig
Folkeparti. Det paradoksale er at det er flere i LO nå som
sympatiserer med Venstre enn med det rødgrønne partiet SV.
Sistnevnte består hovedsakelig av akademikere og offentlig ansatte,
pluss den eldre garde av falmede 68`ere. Partiet er hverken
folkeparti eller arbeiderparti.
Dypt krenkende
Det
må være både provoserende og dypt krenkende for de over 40 prosent
av LO`s medlemmer som stemmer på borgerlige partier, at deler av
medlemskontingenten deres skal gå til en rå valgkamp «mot dem
selv». De ønsker en annen politisk retning for Norge, vil ha fram
nye ideer og bedre løsninger. De blir overkjørt.
Undertegnede
er for at arbeidere og funksjonærer organiserer seg i sterke
fagforbund, som en naturlig motvekt mot arbeidsgivernes interesser.
Den faglige arbeiderbevegelsen har vært en viktig kraft for å skape
det moderne velferds-Norge. Hovedavtalene fra 1935 med
trekantsamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har
vært, og er, et positivt element i samfunnsutviklingen, og har blant
annet ført til færre ødeleggende streiker enn det kunne blitt. Jeg
oppfordrer alle uorganiserte til å vise solidaritet ved å bli
medlem av et fagforbund!
Men
når det er sagt, bør LO-medlemmer protestere mot det råkjøret som
LO`s ledelse driver i forhold til det store mindretallet i egne
rekker som mener valgkampbevilgningene ikke tjener deres sak. De kan
også melde seg inn i borgerlige partier, betale medlemskontingenten
og være med på å balansere David mot Goliat-kampen med frivillige
bidrag til de samme partier.
Heltids politiske komissærer
Penger
er én ting, heltids og betalt valgkampinnsats til støtte for
Arbeiderpartiet foran stortingsvalget kommer i tillegg til
LO-bevilgningene: Både LO-sekretærene og Ap-sekretærene rundt om i
fylkene blir mobilisert for å pepre de lokale mediene med leserbrev
og debattinnlegg. De får enda bedre plasseringer og oppslag nå som
den tidligere borgerlige eller uavhengige pressen er kjøpt opp av
A-pressen og kosmetisk kalt Amedia.
Høyres
fylkessekretærer har ikke denne rollen. De pleier først og fremst
organisasjonsarbeidet, og skriver ikke politiske leserbrev. Det er
partiets regionale og lokale tillitsmenn og -kvinner pluss partiets
folkevalgte som har denne rollen. I Arbeiderpartiet opptrer
fylkessekretærene nærmest som politiske kommissærer.
Det
blir en tung og tøff valgkamp, der brutale metoder vil bli tatt i
bruk. Men de borgerlige partiene skal klare det gjennom en positiv
valgkamp til støtte for egne programmer og egne standpunkter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar