Stakkars Russland

Er det synd på Russland? Jeg mener det. Og spesielt russerne. Dagens autokratiske halvdiktatur må bruke store ressurser på å bli "respektert" i en verden under rask omstilling. Kolonimakten (for det er nøyaktig hva Putin-Russland er) gjør sitt ytterste for å opprettholde sin innflytelse internasjonalt, og sliter frenetisk for å samle folket om landets toppledelse, få oppmerksomheten bort fra store hverdagsproblemer og forfalske virkeligheten gjennom mediekontroll og undertrykking av statsuavhengige frivillige organisasjoner.
   Kolonimakt: Det er stort sett slutt på de russiske propagandautspillene mot amerikanske, britiske og franske "imperialister". Det er for lengst gått opp for verden og russere flest at landet selv i dag, i størstedelen av forrige århundre - og før det - i realiteten var et imperialistisk regime, som etter erobringer og opprettelse av marionettregimer hersket over et kolonirike. Den eneste forskjellen på Sovjetunionen/Russland og de vesteuropeiske kolonistatene var at de sistnevnte hadde oversjøiske besittelser, de hang ikke geografisk sammen med kjernelandene på samme kontinent. Russland på sin side har erobret nabofolk etter nabofolk både sørover, vestover og nordover - men særlig østover mot Eurasia.

Sovjet-Unionens kollaps
Det var et hardt tilbakeslag for aspirasjonene om ideologisk og fysisk verdensherredømme da forrige runde i den kalde krigen endte i oppløsning av Sovjet-Unionen samtidig som en demokratisk frigjøringsbølge rullet over det som den gang var Øst-Europa - "buffersonen mot tysk revansjisme". Etter at øst-europeere, særlig østtyskere, først stemte med beina (flyktet vestover) og deretter feide til side sovjetrepublikkene i Warszawapaktlandene gjennom frie valg, oppsto en helt ny situasjon. Kommunismen som idé hadde for lengst råtnet på rot, folk var luta lei den politiske og økonomiske korrupsjonen, sammenbruddet i de økonomisk og sosiale systemene, mangelen på velstand og velferd - den åndelige og materielle fattigdommen.
   Russland er en militær stormakt med kjernefysiske våpen og har rustet vanvittig mye opp under tsar Putin. Ingen truer i realiteten Russland, "innringingen" av NATO-land i vest er en myte. Et stort land må nødvendigvis ha mange naboer som omkretser det. Ser vi på styrkeforholdene i Baltikum og Øst-Europa (heller Sentral-Europa) er "NATO-styrkene" symbolske og bare små snubletråder.

Ansvar for flyktningekrisen
Hvorfor er det så få i Vesten som påpeker at Russland bærer et hovedansvar for flyktningekrisen i Midt-Østen? Russlands støtte til Syrias diktator Bashar al-Assad er den viktigste årsaken til at millioner av syrere er på flukt. Det dreier seg aldeles ikke om kampen mot IS. Hvorfor tar ikke Russland imot syriske, og kurdiske flyktninger? En brøkdel av ressursene bak den militære opprustningen ville være nok til å brødfø flyktningene og gi dem sikre oppholdssteder på russisk jord - med fri gjennomreise gjennom Tyrkia, Azerbaidsjan og Georgia. Russland kunne, om landet tok ansvar, bruke sin krigsmarine til å transportere flyktninger gjennom Bosporusstredet, eller iverksette en luftbro for de svakeste, traumatiserte og desillusjonerte menneske på flukt. Et humanitært ansvar som Tyrkia og EU-landene til nå har vært alene om, sammen med nabolandene Jordan og Libanon. Russland feiger ut. Landet driver heller ingen uhjelp av betydning noe sted i verden - bare våpenhjelp.
   Gjelder ikke appellene fra FNs høykommissær for flyktninger om å ta imot kvoteflyktninger Putins Russland?

Trollfabrikker og destabilisering
Jeg har i flere omganger påpekt Russlands rolle i forsøk på destabilisering av vestlige land gjennom "trollfabrikker", falske nyheter og fabrikkerte påstander i sosiale medier. Den første store offensiven ble avslørt under den amerikanske valgkampen i 2016. Siden er den ene offensiven etter den andre avslørt. Vi kan regne med at Russland nettopp i disse dager gjør hva det kan for å utnytte Corona-epidemien for å sverte Europas folkevalgte og demokratiske myndigheter, skape tvil og splid og rokke ved tillitsforholdet mellom folk og styrende organer. Først ved å undertrykke den faktiske situasjonen i eget land, deretter legge ut løgner om Corona-situasjonen i andre. I første rekke er det Ukraina som har fått føle den psykologiske løgnpropagandaen. Det ukrainske folkehelseinstituttet ble nylig hacket av russerne, og fake news lagt inn i instituttets oppdateringer. Facebook og lignende plattformer har sin fulle hyre med å avsløre og fjerne falske epost- og FB-adresser og Twitterkontoer.

Forsvar ikke nok
All erfaring viser at det ikke er nok med defensive tiltak mot trollfabrikkene og Russlands aggressive framferd (Ukraina og Krim i 2014). Vi vet hva de gjør, de statlig styrte desinformatørene, hvor de er og hvor mange som jobber i denne undergravende virksomheten. Det eneste språket Putin-Russland forstår er motmakt, at landet blir utsatt for den samme type angrep, de samme metodene for destabilisering. I slike motoffensiver behøver Vesten ikke en gang lyve - der er så mange svakheter, såpass mye gryende misnøye blant folk at det er nok å fortelle sannheten. Under den kalde krigen hadde vi Radio Free Europe og Voice of America som saklig og nøkternt fortalte østeuropeerne hva den faktiske situasjonen var. Millioner av mennesker lyttet - og de kjente seg igjen i radiosendingenes beskrivelser.
   Russland er i realiteten et dysfunksjonelt samfunn, med fattigdom, håpløshet, alkoholisme og store spenninger mellom folkegrupper. Den russiske befolkningen går tilbake i folketall. Russiske kvinner føder ikke nok barn, og det er høyst forståelig. Den økonomiske tilbakegangen, trangboddheten, overvåkningen og savnet av fri meningsutveksling, korrupsjonen og oligarkstyret - i et slikt system når ikke de beste, de flinkeste, de ærligste menneskene opp og frem.
   Situasjonen og utviklingen i Russland er tragisk. På 1800- og deler av 1900-tallet var Russland i stigende grad under innflytelse av vestlige liberale ideer, særlig i St. Petersburg. Diktere og forfattere og komponister, bildende kunstnere og andre kulturarbeidere gjorde landet til en av de ledende kulturnasjonene. Det er nok å nevne navn som Pusjkin, Tolstoj, Dostojevski, Gorkij, Tsajkovskij. Mye av kunsten og kulturen holdes fortsatt i hevd, teatre, operahus og konsertsaler dyrker fortsatt arven på høyt nivå. Men fornyelse, virkelig fri kunst og litteratur etter 1917? De som senere har hevdet seg internasjonalt, har vært opposisjonelle og brutt sensuren med fare for liv og frihet.
   Putin satser på at landet skal bli "respektert" med en aggressiv utenrikspolitikk og storstilt militær opprustning slik at russerne skal føle en slags stolthet som kompensasjon for lav levestandard og dype sosiale problemer. Det gjelder å påpeke dette, minne om dette - og avsløre særlig trollfabrikkenes avskyelige virksomhet.