Mens helsemyndigheter og landets toppolitiske ledelse har hatt stor autoritet, troverdighet og tillit gjennom Corona-epidemiens innledende faser, står vi overfor en stor utfordring når påskeferien nærmer seg. Nordmenn eier til sammen 440.000 hytter - i fjellbygder og langs kysten. Som en innsender i Aftenposten skriver: I virkeligheten dreier det seg om tomme isolater der det helsefaglig må være bedre å oppholde seg enn i større byer der folk for en stor del bor i blokkleiligheter, rekkehus og flermannsboliger. Folk er dessuten til dels avhengig av kollektivtransport der for å komme på jobb og utføre nødvendige ærend. Det sier seg selv at der hvor menneskene er tett på hverandre, er risikoen større for virussmitte.
På hyttene er det større avstand mellom menneskene, og de rommer iallfall godt over en million sengeplasser. Leserbrevskribenten skriver om "ansvarsfull isolasjon". Han spør: "Skal en familie der mor er i karantene flokke seg rundt henne i en trang leilighet, eller skal den benytte eventuell fritidsbolig til isolasjon for far og barn?"
Et fornuftig spørsmål
Spørsmålet er høyst betimelig og fornuftig. Innsenderen påpeker at tiden det tar fra hjemmet i byen til hytta stort sett er like kort den andre veien: Med symptomer kan personer raskt bile til egen fast bopæl og benytte seg av sitt vanlige helsevesen i løpet av to til fire timer. Man behøver ikke nødvendigvis belaste fastlegen eller helsesenteret i den vesle hyttekommunen med noen få tusen innbyggere.
Det var sannsynligvis fornuftig å oppfordre folk til å være hjemme og ikke dra til hytta i epidemiens første fase. Man var redd for overbelastning av de begrensede ressursene dersom personer med symptomer alle oppsøkte bygdesenteret. Men gjelder det samme resonnementet tre uker fra nå av, når et flertall av de "utenlandssmittede" er ute av karantene og erklært friske? Når aktive skole- og barnehavebarn som strutter av energi er luta lei av hjemmetilværelsen og trenger luftforandring og utelek?
Vi står overfor den bisarre situasjonen at nordmenn ikke kan reise på vel fortjent ferie til utlandet denne våren, kanskje hele sommeren. Da vil det være nettopp på sin plass med andre omgivelser i en påske. Selv om hytte-til-hytte-muligheten ikke er der, eller at heisanlegg og varmestuer er stengt.
Får vi et grasrotopprør?
Dersom ordførere og kommuneleger i bygde- og distrikts-Norge også i fortsettelsen skal nekte folk adgang til eiendommene sine (med helsemyndighetenes støtte), er undertegnede helt sikker på at vi får et grasrotopprør blant hytteeiere, og det kan svekke sentrale myndigheters autoritet og gjennomslagskraft, samtidig som det utløser gnisninger og mistillit mellom innenbygds- og utenbygdsboende. Enda verre blir det dersom det settes makt bak ordene i form av politi, sivilforsvar eller HV-folk som stanser og kontrollerer køene og sender folk hjem igjen.
Jeg har forøvrig registrert at nordnorske fylker vil stenge av landsdelen og nekte "søringer" å besøke dem. De vil ha seg frabedt at mennesker sør for Dovre belaster dem med opphold som kan gi Corona-smitte lokalt. Jeg har merket meg dette, og skal love å holde meg langt unna Nord-Norge i rom tid fremover. Selv om de etter hvert vil trenge turister.
Bra for folkehelsen
Å være på hytta i påsken har en folkehelseside, det innser sikkert alle. Ikke bare fysisk, men spesielt psykisk nå etter at hundretusener har vært isolert fra naboer, familie, kirkebesøk, kulturarrangementer og idrettstribuner i mange uker. Mange vil trenge forandring, nye omgivelser. Det gjelder både på fjellet og langs strandkanten.
Mens sentrale helsemyndigheter funderer over denne problemstillingen, har statsminister og regjering levert som forventet. Helsepersonellet har vist en enestående offer- og innsatsvilje og tatt ansvar. Frivilligheten har stilt opp. Den nasjonale dugnaden, Kongen meget gode tale til folket og en utstrakt solidaritet og omsorg der ute har for en stakket stund forandret Norge - eller kanskje vi bare har hentet frem de egenskapene som hele tiden har vært der, slik at vi har mobilisert det beste i oss?
Enstemmige vedtak
Den enstemmige oppslutningen i Stortinget rundt de ekstraordinære økonomiske tiltakene forteller noe om hvordan vi løser store nasjonale utfordringer her i landet. At vårt samfunnssystem er basert på tillit som overlever krisetider. Den forteller også at Solbergregjeringen så langt har truffet godt med sin motkonjunkturpolitikk, og har tillit og respekt langt ut over de borgerlige partienes rekker.
Det er meget mulig at noe helsepersonell som til nå har bemannet og bekvinnet sykehus, legevakt, sykehjem og psykiatriske institusjoner i tettbygde strøk også lar seg flytte til hyttekommuner i en kort periode, dersom en styrking av tjenestene der synes påkrevet. I en normal situasjon vil aktiviteten ved våre sykehus rundt "vanlige" pasienter være på sparebluss i påsken. Dette må fagfolk ta stilling til.
Min konklusjon er at regjering og helsemyndigheter bør tillate en kontrollert utfart til hus og hytter i bygde-Norge i påsken. Et forbud må begrunnes meget godt og overbevisende om man lander på fortsatt "bli hvor du er".
Og for egen del: Jeg er forberedt på hyttetur, men blir hjemme dersom helsemyndigheter fraråder det sterkt, dvs om jeg blir overbevist av logikk, fornuft og argumenter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar