Dagens påbud om nedstengning av skole- og barnehave-Norge, nødbrems i kultur- og idretts-Norge samt restriksjoner på reiser, strenge karantenebestemmelser og en innstendig appell om å vise solidaritet og lojalitet mot myndigheter og helsevesen, har stort sett fått god mottagelse. Det aller meste av opposisjonen på Stortinget stiller seg skulder ved skulder sammen med regjeringen og statsministeren. Med unntak av det kommunistiske Rødt, som fortsetter å utnytte situasjonen partipolitisk. En klar kontrast til SV. Både statsministeren og helseminister Bent Høie har opptrådt klanderfritt i de toneangivende mediene de siste ukene.
Tiltak og oppfordringer har hitil vært godt tilpasset situasjonen der og da. I de fasene Corona-epidemien har vært igjennom til nå, ville det vært fånyttes å forsere forholdsreglene og innføre restriksjoner som ikke ville blitt forstått av befolkningen. Ropene om "hysteri" ville øyeblikk blitt markedsført av ivrige tabloid-journalister og taktiske politikere.
Nasjonale påbud tidligere?
Helt korrekt har Helsedirektoratet satt inn avbøtende tiltak via de regionale og lokale beredskapsorganene, først og fremst helseforetakene. Det er imidlertid kommunene som har det operative hovedansvaret, eller førstelinjeforsvaret, for å bekjempe epidemier av dette slaget. Departement, helsedirektorat og folkehelseinstitutt skal gi generelle retningslinjer helt til direkte påbud og forbud viser seg nødvendig.
Akkurat dette ansvaret på lokalt nivå har voldt hodebry hos noen i den fasen vi har passert i dag. Ganske mange i distrikts-Norge, høyrøstet støttet av "sine" politikere, har klaget over at ikke alle tiltak fra sentralt hold har vært ensartet og utformet som nasjonale påbud.
Kritikken er fullstendig forfeilet. Dette landet er så langstrakt, så forskjellig, så uensartet at tiltak må tilpasses lokale forhold. Hvis store ansamlinger av folk er hovedproblemet i smittevernberedskap, trenger ikke småkommuner på mellom 2.000 og 5.000 innbyggere innføre de samme restriksjonene som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim m.fl. I noen distriktskommuner vil ikke samfunns- og forsamlingshus, kirker og konserthus være i nærheten av å oppfylle normer som i de større byene og tettstedene. Dessuten har en del kommuner fergehavner, andre ikke. Noen har flyplasser, andre ikke.
Tafatt og timid
Likevel har vi sett at ordførere og kommuneleger har sutret og bært seg over at ikke sentrale helsemyndighetene er kommet med klare, landsdekkende regler som ikke er til å misforstå. På én måte kan man forstå ordførerne: Det er leit, i bygder og småbyer der "alle kjenner ordføreren", å bestemme at lokale cuper og konsertarrangementer, festivaler og teaterforestillinger må innstilles. Det gir følbare tap for idrettsklubber og kulturarrangører, og "skylden" for de negative konsekvensene kan lett føres tilbake til ordfører og kommunestyre. Da hjelper det å kunne vise til nasjonale føringer, slik at man ikke sitter igjen med skyld og ansvar.
En litt uvanlig situasjon, egentlig: Vanligvis raser ordførere mot storting og regjering når de føler seg overkjørt og ikke respekterer "det lokale sjølstyret". Når sjølstyret ikke er så populært, krever man nasjonale påbud.
Derfor ser vi hvor tafatte og timide lokalpolitikere kan opptre i slike krevende situasjoner vi nå opplever. Men sannheten er at der er (burde være) like mye fornuft og handlekraft hos ledere i lokalsamfunn som på toppen av samfunnspyramiden. I stedet løper mange i kommune-Norge fra ansvaret og behovet for å ta beslutninger.
Solidaritet fra opposisjonen?
Jeg er slett ikke sikker på at solidariteten og den felles dugnadsånden stikker så dypt i Stortinget når det kommer til stykket. En taktikkeripolitiker som Støre mannet seg opp i dag og viste statsmannsfakter. Men hvor lenge varer det? Når vil han slippe løs sersjantkorpset i hissig buskagitasjon i sosiale medier? Når vil vi få høre at regjeringens tiltak "er for lite og kommer for sent"? For den partipolitiske kritikken vil helt sikkert komme - når alle vet faciten.
Trangen til å opptre populistisk og opportunistisk vil høyst sannsynlig brøyte seg fram om ikke så lenge. I mellomtiden står Erna Solberg og Bent Høie fast og høyreist i stormen. Jeg tror vi skal være glad for at vi nettopp i dag har en borgerlig regjering med et flertall bak seg i Stortinget. For skulle en Støre eller Vedum måtte basere seg på Rødt og MDG, ville de neppe hatt den ryggraden de tilsynelatende er i besittelse av for øyeblikket.
Luftfartskrise og MDG
Apropos MDG: Jeg regner med at fanatiske MDG`ere innerst inne jubler over krisen i luftfartsnæringen. Hurra: nordmenn og utlendinger flyr mindre enn før! Klimaet og verden er reddet! Vi går foran med et godt, moralsk eksempel! Det skulle ikke forundre om MDG vil stritte imot at flyselskapene og luftfarten vender tilbake til "normalen".
Den som overlever, vil se. Det vil faktisk de fleste av oss. Nordmenn går inn i en utfordrende tid. Men før eller siden vil også dette gå over, og samfunnet vende tilbake til hverdagslivet. Da er det tid for evaluering og en gjennomgang av beredskapen.
Vi har alltid noe å lære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar