Om å stå opp for vårt eget

Gjentatte ganger er jeg blitt spurt av muslimske venner: Hvorfor står ikke dere kristne nordmenn opp for det dere tror på? Hvorfor holder dere ikke fast ved tradisjonene og skikkene som viser kulturopphavet? Hvorfor kneler dere for alle oss innvandrere som kommer med en annen religion og en annen kultur?

Spørsmålene i mitt indre dukker opp ved et nylig eksempel fra Arendal, der man i et kapell skal dekke til korset under gravferder når en familie ber om det. Et annet eksempel huskes fra Kirkenes og Storskog under invasjonen av asylsøkere ifjor høst: UDI ville at kristne symboler skulle fjernes fra lokaler der flyktningene skulle få midlertidig opphold. Det siste ble det heldigvis ikke noe av.

Kirken synes det er greit

Det forunderlige i Arendal-tilfellet er at kommunepolitikerne har blandet seg inn, og at kirkens egne representanter i et dertil nedsatt utvalg syntes det var «greit» at korset ble dekket til av et vakkert tekstilteppe. Av praktiske hensyn måtte det likevel være enkelt å ta ned og opp. Er man redd for å miste gravferdsoppdrag og -honorarer?

Jeg spør: Dersom en familie ikke ønsker en kirkelig begravelse eller bisettelse, hvorfor tyr man da til et vigslet rom tilhørende kirken? Hvorfor er ikke et vanlig selskapslokale godt nok? Human-etisk forbund lokalt har selvsagt ivret for denne «løsningen», ivrig som de intolerante medlemmene der er til å rive ned alt kirkelig og kristent.

Det mest overraskende er at en representant for Agder og Telemark bispedømme synes det er helt ok å dekke til korset.

Allbruk av kapeller

Et kristent kapell skal visstnok kunne brukes av mennesker med andre religioner. Noen har «bestemt» det. I åpenhetens og toleransens misbrukte navn. Har noen forsøkt å gjennomføre en kristen begravelse i en moské noen gang – med krav om at alle Allahs og Profetens symboler og sitater skal dekkes til? Selvsagt kan ikke-troende låne et kapell. Men det må da være en grunn til at man nettopp ønsker et kapell? Bygningen, innredningen og utsmykningen er der for alle. Men å sette krav til ominnredning? Der går faktisk grensen for min egen toleransesirkel. Take it – or leave it.

Nøytrale seremoni- eller bønnerom må gjerne bygges og innredes i hvert bidige sogn i dette landet, om noen vil prioritere slike tiltak økonomisk. Enkelte steder, som på universiteter eller flyplasser, finnes visstnok slike. På sykehus også.

Imidlertid er det grunn til å reagere når eksisterende og etablerte kristne kapeller blir nøytralisert så til de grader som i dette og lignende tilfelle.

Trykket uten- og innenfra

Det er under trykket av fremmede kulturer og religioner (som jeg ikke vil løfte en finger for å forhindre utbredelsen av dersom de holder seg innenfor norsk lov) vi nordmenn burde se klarere hva vi står for og hva som er vårt. Vi har like stor rett til å beholde og verne om egne tradisjoner og skikker som muslimer, buddhister og hinduer har det. Humanetikken er for meg en likegyldig parentes, bare for å ha sagt det.

All ære til de åtte bystyrerepresentantene i Arendal (to fra Høyre, fem fra Frp og en fra Pensjonistpartiet) som stemte imot tildekking av korset i kapellet. De viste iallfall at de hadde ryggrad i stedet for gummistrikk.