onsdag 19. mars 2014

Et gufs fra 30-årene

De som fulgte Vladimir Putins taler til parlament og føderassjonsråd tirsdag, fikk en beklemmende følelse av gjenkjenning, et gufs fra en fortid vi europeere helst vil legge bak oss for alltid. Russlands nye tsar forsvarte anneksjonen av Krim, hisset opp nasjonalistiske stemninger, og han snakket om det «selvsagte» kravet om at alle russere måtte ha rett til å leve innenfor nasjonalstaten Russlands grenser. Ett folk, ett land.

Ein Volk, ein Reich
Har vi ikke hørt dette før? «Ein Volk, ein Reich», sa Adolf Hitler. Han brukte argumentet kynisk og gjentagende for alt hva det var verdt. Først invaderte han Rhinland i 1935, der bodde det mange tyskere. I mars1936 sørget han for at det tysktalende Østerrike ble en del av det stortyske riket (Anschluss). I oktober samme år kom turen til den tyske grensebefolkningen i Tsjekkoslovakia (Sudetland). Ved München-forliket fikk Hitler gjøre som han ville. Vestmaktene ga etter og trodde at den tyske diktatoren da var fornøyd («appeasement»). Det var han ikke. Grensene ble justert slik at sudettyskerne kunne innlemmes i Tyskland. I 1939 fullførte han planen om å knuse nabolandet. En tysk vasallstat ble opprettet av rest-Tsjekkoslovakia under navnet Protektorat Böhmen und Mähren.

«Gjenforening»
Hitler gikk videre og krevde at den tyske fristaten Danzig (i det nåværende Polen) måtte gjenforenes med Tyskland. Og siden Danzig og det tyske Øst-Preussen var geografisk sammenbundet men adskilt fra resten av Tyskland, krevde den tyske føreren en tetting av korridoren, den delen av Polen som skilte de to landområdene fra hverandre. I mellomtiden hadde han gjennom en hemmelig avtale med Stalin laget et nytt kart der de to diktatorene delte Polen og de tre baltiske landene mellom seg.
   Deler av det gamle tyske Øst-Preussen er forøvrig identisk med dagens russiske enklave Kaliningrad, det tidligere tyske Köningsberg. Dette området erobret Sovjet-Russland i 1945 og har siden beholdt det som sin eiendom, som en koloni.

Historien gjentar seg
Den samme historien gjentar seg nå. Vladimir Putin, Russlands nær eneveldige president, bruker «Ein Volk, ein Reich» som påskudd og slagord for å erobre biter av nabolandene. Krim er bare starten. De russisktalende områdene i dagens østlige Ukraina står helt sikkert for tur. Det han da vil gjøre, er å piske opp stemningen blant de russisktalende ukrainerne, beskylde de ukrainske myndighetene i Kiev for å undertrykke dem. Det vil han gjøre ved provokasjoner, for eksempel ved å kle opp russiske soldater med ukrainske uniformer som angriper russere voldelig eller med våpen. Vi får Hitlers Sturmabteilungen (SA) i en ny drakt herjende i gatene rettet mot ukrainere som er i mindretall.

Propagandakrig
Så vil det dukke opp «selvforsvarsgrupper» blant de russisktalende. De vil gripe makten ved kupp og deretter be Moder Russland og Putin om hjelp til selvstyre. Russiske styrker uten nasjonalitetsmerker blir sendt inn, akkurat som på Krim, og ta kontrollen. En «folkeavstemning» blir regissert som skal gi overgrepene et skinn av legitimitet.
   Mens alt dette skjer, trapper Putin opp informasjonskrigen og løgnpropagandaen samtidig som han begrenser Internett og Facebook m.m. for vanlige russere. De skal ikke fritt kunne kommunisere med Vesten eller få adgang til uavhengige nyhetskilder.
   Ytringsfriheten, som i dag knapt er til stede i Russland, blir enda mer begrenset, mens de offisislle TV- og radiokanalene under Putins kontroll pøser ut løgn og desinformasjon. Som at myndighetene i Kiev er fascister og nazister (påskuddet er at et høyreorientert nasjonalistisk parti har fått fire av 20 statsråder i den ukrainske samlingsregjeringen, men har liten innflytelse). «Her gjelder det å forsvare borgerne i det frie Russland. Faren truer! Bare Putin kan redde oss!»

Hva kan gjøres?
Hva gjør USA, NATO og EU? Så godt som ingen ting. Sanksjoner som svir faller tilbake på de europeiske landene selv og rammer deres fra før svake økonomi. I en tid der maktbruk ikke er en tilgjengelig opsjon, er det bare ett våpen som er virkningsfullt og som kan få den tidligere KGB-offiseren til å tenke seg om: Økonomien. Det er viktig at Vest-Europa fra nå av gjør maksimalt for å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass (russerne leverer 30 prosent av oljen og 35 prosent av gassen). En økning i olje- og gassproduksjonen over alt der USA og EU har innflytelse, vil kunne senke Russlands oljeinntekter til et nivå som ikke er bærekraftig. Det vil få katastrofale virkninger for den jevne russer, og uroen og ettertankens kranke blekhet kan bli resultatet.

Kraftig opprustning
Putin har rustet kraftig opp siden 2005. Hele 100 norske forsvarsbudsjett er brukt på kanoner fremfor smør. Dette er opprustning til krig eller bruk av militærmakt som trussel og pressmiddel
   Jeg ser for meg at Putin vil gjøre forsøk på å få sterkere innflytelse i Latvia og Estland gjennom russiske femtekolonner i de to landene, og at områder i Moldova, Georgia og Armenia står for tur til å til å bli innlemmet i Stor-Russland. Han har allerede truet med å stenge gassrørledningene og sende hjem disse landenes innbyggere som jobber i Russland.


   For å vise Vestens overlegne økonomiske system og demonstrere at ukrainere, moldovere og georgiere har alt å vinne på å samarbeide vestover, bør USA, EU, IMF, Verdensbanken og G7 allokere økonomiske ressurser som fører til en sterk velferdsutvikling i Russlands randstater. Det er et utstillingsvindu Putin frykter mest av alt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar