Putin-Russlands
invasjon og erobring av Krim har sannsynligvis vært planlagt lenge,
ikke som en beslutning som skulle gjennomføres uavhengig av
omstendigheter, men som en opsjon i ideologisk, politisk og militær
planlegging: Hvis det og det skjedde i Ukraina, for eksempel et
regimeskifte, kan «vi» benytte anledningen til å gjøre det og
det...
Tidspunktet
var velvalgt fordi Russland under Putin har sett hvordan demokratiske
land i vest har valgt å redusere sine forsvarsbudsjetter og sin
beredskap (inklusive stående, innsatsklare styrker i alle
forsvarsgrener) som konsekvens av finanskrisen og
nedgangskonjunkturer.
Trenger ikke ta hensyn
Også
Russland ble rammet av finanskrisen, men en de facto diktator som
Putin og hans nærmeste oligark-krets trenger ikke å ta hensyn til
folkets velferd og lykke. Han behøver ikke å satse på materiell
velferds- og velstandsøkning for russere flest. Han kan bare
begrense ytringsfriheten, kjøre nasjonalistisk propaganda i
kontrollerte medier og ellers bruke alle midler (inklusive
provokasjoner, umerkede russiske uniformer og bøllete såkalte
selvforsvarsgrupper) for å nå sine mål. Vi kommer antagelig til å
se hevnaksjoner mot Krimtartarene, den opprinnelige befolkningen, og
muligens deportasjon av dem til andre deler av Russland. Det har
Russland lange tradisjoner for, fra tsartiden via sovjetperioden til
dagens uberegnelige og uforutsigbare Putin-Russland.
En imperialistisk makt
Glem
aldri at Russland gjennom flere århundrer har vært en
imperialistisk og kolonialistisk nasjon, som har lagt under seg svære
landområder i øst og i sør, land der det aldri har bodd russere.
Russland har imidlertid sluppet unna merkelappen «imperialistisk»
fordi landområdene man har erobret, utgjør et sammenhengende belte
bortenfor det russiske kjerneområdet, mens de europeiske
imperiebyggerne la under seg oversjøiske land og verdensdeler.
Putin
slo til mens USA var svekket av Irak- og Afghanistan-krigen, og på
et tidspunkt da vesteuropeiske land har svekket sitt forsvar til det
uansvarlige. Det gjelder også Norge. Det er tankevekkende at de
siste ordrene sannsynligvis ble gitt fra tribunen under OL mens
resten av verden feiret idrettsbegivenheter i fredelig kappestrid.
Sverige og Finland
Hva
kan gjøres? Jeg håper svenskene og finnene øyeblikkelig starter
den interne debatten om NATO-medlemskap. Det gjelder særlig Finland.
Landet har så lang grense mot Russland at et NATO-medlemskap med
NATO-styrker på øvelser (det vil si beredskap) langs grensen vil
presse russerne til å allokere relativt store militære ressurser på
sin side av den samme grensen og dermed svekke andre frontavsnitt.
Samtidig
må mange land i NATO vurdere faste baser for Atlanterhavspaktens
stående styrker i fremskutte posisjoner. I mange land, deriblant
Norge, vil det neppe skje. De venstreradikale anti-NATO-kretsene er
for sterke. Et godt alternativ er imidlertid en opptrappet
øvingsaktigvitet som medfører at det nesten til enhver tid befinner
seg andre lands NATO-styrker på for eksempel Estlands, Latvias og
Litauens territorium. Utsikten til å komme i direkte trefninger med
styrker fra Tyskland, Storbritannia og USA vil avholde Putin fra
ytterligere provokasjoner.
Transdniestr,
Sør-Ossetia...
Men
mot svakere land som ikke er medlem av NATO, vil Putin ganske sikkert
gjøre fremstøt: Transdniestr, Sørlige Ossetia, Abkhasia og
Karabach – og de russiskinfluerte områdene i Ukraina. Hvorfor?
Fordi Putin ikke har så mye mer å tape i internasjonalt dalende
anseelse. Sanksjonene vil ramme hardere, men befolkningen vil helt
sikkert slutte opp om diktatoren under press utenfra.
Inntil
det ikke er mer smør igjen og de langsiktige negative virkningene
går opp for det russiske borgerskapet, og en del kuede
intellektuelle som ennå ikke har mistet sin redelighet.
Igjen
er det overordentlig viktig at Vesten gjør seg mest mulig uavhengig
av russisk olje, gass og andre råvarer – og gjerne produserer så
mye energi selv at petroleumsprisen går ned. Det vil knekke
Russlands økonomi og ramme levestandarden med full tyngde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar