onsdag 26. mars 2014

Det kommer mer fra Putin. Hva og når?

Putin-Russlands invasjon og erobring av Krim har sannsynligvis vært planlagt lenge, ikke som en beslutning som skulle gjennomføres uavhengig av omstendigheter, men som en opsjon i ideologisk, politisk og militær planlegging: Hvis det og det skjedde i Ukraina, for eksempel et regimeskifte, kan «vi» benytte anledningen til å gjøre det og det...
   Tidspunktet var velvalgt fordi Russland under Putin har sett hvordan demokratiske land i vest har valgt å redusere sine forsvarsbudsjetter og sin beredskap (inklusive stående, innsatsklare styrker i alle forsvarsgrener) som konsekvens av finanskrisen og nedgangskonjunkturer.

Trenger ikke ta hensyn
Også Russland ble rammet av finanskrisen, men en de facto diktator som Putin og hans nærmeste oligark-krets trenger ikke å ta hensyn til folkets velferd og lykke. Han behøver ikke å satse på materiell velferds- og velstandsøkning for russere flest. Han kan bare begrense ytringsfriheten, kjøre nasjonalistisk propaganda i kontrollerte medier og ellers bruke alle midler (inklusive provokasjoner, umerkede russiske uniformer og bøllete såkalte selvforsvarsgrupper) for å nå sine mål. Vi kommer antagelig til å se hevnaksjoner mot Krimtartarene, den opprinnelige befolkningen, og muligens deportasjon av dem til andre deler av Russland. Det har Russland lange tradisjoner for, fra tsartiden via sovjetperioden til dagens uberegnelige og uforutsigbare Putin-Russland.

En imperialistisk makt
Glem aldri at Russland gjennom flere århundrer har vært en imperialistisk og kolonialistisk nasjon, som har lagt under seg svære landområder i øst og i sør, land der det aldri har bodd russere. Russland har imidlertid sluppet unna merkelappen «imperialistisk» fordi landområdene man har erobret, utgjør et sammenhengende belte bortenfor det russiske kjerneområdet, mens de europeiske imperiebyggerne la under seg oversjøiske land og verdensdeler.
   Putin slo til mens USA var svekket av Irak- og Afghanistan-krigen, og på et tidspunkt da vesteuropeiske land har svekket sitt forsvar til det uansvarlige. Det gjelder også Norge. Det er tankevekkende at de siste ordrene sannsynligvis ble gitt fra tribunen under OL mens resten av verden feiret idrettsbegivenheter i fredelig kappestrid.

Sverige og Finland
Hva kan gjøres? Jeg håper svenskene og finnene øyeblikkelig starter den interne debatten om NATO-medlemskap. Det gjelder særlig Finland. Landet har så lang grense mot Russland at et NATO-medlemskap med NATO-styrker på øvelser (det vil si beredskap) langs grensen vil presse russerne til å allokere relativt store militære ressurser på sin side av den samme grensen og dermed svekke andre frontavsnitt.
   Samtidig må mange land i NATO vurdere faste baser for Atlanterhavspaktens stående styrker i fremskutte posisjoner. I mange land, deriblant Norge, vil det neppe skje. De venstreradikale anti-NATO-kretsene er for sterke. Et godt alternativ er imidlertid en opptrappet øvingsaktigvitet som medfører at det nesten til enhver tid befinner seg andre lands NATO-styrker på for eksempel Estlands, Latvias og Litauens territorium. Utsikten til å komme i direkte trefninger med styrker fra Tyskland, Storbritannia og USA vil avholde Putin fra ytterligere provokasjoner.

Transdniestr, Sør-Ossetia...
Men mot svakere land som ikke er medlem av NATO, vil Putin ganske sikkert gjøre fremstøt: Transdniestr, Sørlige Ossetia, Abkhasia og Karabach – og de russiskinfluerte områdene i Ukraina. Hvorfor? Fordi Putin ikke har så mye mer å tape i internasjonalt dalende anseelse. Sanksjonene vil ramme hardere, men befolkningen vil helt sikkert slutte opp om diktatoren under press utenfra.
   Inntil det ikke er mer smør igjen og de langsiktige negative virkningene går opp for det russiske borgerskapet, og en del kuede intellektuelle som ennå ikke har mistet sin redelighet.

   Igjen er det overordentlig viktig at Vesten gjør seg mest mulig uavhengig av russisk olje, gass og andre råvarer – og gjerne produserer så mye energi selv at petroleumsprisen går ned. Det vil knekke Russlands økonomi og ramme levestandarden med full tyngde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar