fredag 28. mars 2014

Er nødt til å gå videre

Putin-Russland er nødt til å gå videre i territoriell ekspansjon for å sikre seg en direkte landverts forbindelse, en bred nok korridor, fra dagens Russland i retning Krim. Halvøya er alt for isolert og alt for avheng av Ukraina til å kunne overleve fra dag til dag når det gjelder særlig energi og vann. Opplandet er for lite med dagens grenser, Krim har ikke et tilstrekkelig bakland for dybdeforsvar.
   Det var noe av den samme tanken som lå bak da Sovjet-Russland i 1940 og etter annen verdenskrig tok Karelen fra finnene. Den tidligere finsk-russiske grensen lå for nær Leningrad (St. Petersburg). I tillegg mistet Finland adgangen til Nordishavet, som Sovjet-Unionen hadde gått med på å overlate til finnene under freden i Tartu i oktober 1920. De tidligere finske områdene ble russifisert, finnene deportert i titusentall.

Klar til invasjon
Når dette skrives, har Putin-Russland bygget opp en sterk militær styrke langs den ukrainske grensen i øst. I områdene vest for grensen er den russisktalende befolkningen i flertall, opp til mellom 60 og 100 prosent. Det blir lett for Putin å sørge for at de russiskspråklige ukrainske borgerne gjør «opprør», sier seg høylytt trakassert og undertrykket av regjeringen i Kiev og ber om en russisk invasjon for å «frigjøre» seg fra «fascistene», det vil si dagens ukrainske styre valgt av det ukrainske parlamentet. De samme metodene blir ellers benyttet slik Sovjet gjorde i Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria i kjølvannet av annen verdenskrig. Forskjellen er at der hadde ikke Stalin russere som femtekolonne engang.

Det vil skje raskt
Disse fremstøtene må Putin gjøre raskt - før parlamentsvalget i Ukraina i mai. Han har mer enn nok militær styrke til å gjennomføre invasjon og landerobringer raskt og effektivt: Det anslås at 50.000 soldater er kommet til oppmarsjområdet. Hverken USA, NATO eller EU kan forhindre det som skjer.
   Uansett hva som skjer i de nærmeste ukene, er styrkeoppbyggingen med på å spre frykt i Ukraina. Landet skal skremmes til å følge Putins ønsker og ordrer, og helst overtales til å stanse orienteringen vestover mot EU.
   Den russiske militære kapasiteten er stor. I første omgang er det stredet som forbinder Svartehavet med Azovhavet som står for tur, men Putin ser helt sikkert i retning av de sørvestlige regionene av Ukraina, også der er de russiskspråklige i flertall. Så vil det være naturlig å gå videre mot Moldova og erobre den delen av landet som ligger øst for elven Dnestr, kalt Transnistria. Her har befolkningen, med storrussisk støtte og oppmuntring, «brutt ut» av Vest-Moldova, som domineres av rumensk språk.

Tenker ikke som oss
Det er de ukrainske byene Kharkhiv, Luhans og Donetsk som står aller først for tur. Putin og den storrussiske klikken rundt ham tenker ikke som vesteuropeere eller amerikanere. De tenker i styrke, i militær kapasitet og gjennomføringsevne. Glem høytidelig inngåtte avtaler. KGB/FSB-lederen Vladimir Putin er heller ingen moderne statsleder som har tatt inn over seg vestlige liberale og demokratiske ideer og idealer. Han leser ikke bøker, bruker ikke Internett og fores med informasjon fra en engere krets som tenker som ham. Høyst sannsynlig er han en iskald psykopat. Se det totalt manglende minespillet hans, følelseskulden ligger tykt utenpå.

   Han vil kun bøye seg for militær styrke (som advarsel), utsikten til reduserte statsinntekter, tap av markeder for russisk olje og gass, isolasjon og sanksjoner. Han vil kunne holde det gående lenge før disse mottiltakene svir.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar