Isen er kanskje brutt?

I disse dager kommer nyheter som kanskje gjør at vi må nyansere litt på kraftfulle posisjoner når det gjelder klimautviklingen. Ikke slik å forstå at klimaet ikke forandrer seg, for det har det gjort kontinuerlig i millioner av år, inklusive de siste par hundre. Men etter hvert som flere målbare vitenskapelige fakta kommer på bordet – behørig fagfellevurdert – justerer selv FNs klimapanel sine verste dommedagsprofetier. Panelet (IPCC) demper i sin siste «Summary for Policymakers» tidligere skråsikre spådommer. Det dreier seg faktisk om et aldri så lite tilbaketog.

   FNs klimapanel har gått tilbake på 11 påstander. Den viktigste er kanskje at den globale temperaturstigningen stoppet for 15 år siden på tross av økende nivå av karbondioksid (CO2). Det er jo denne gassen som IPCC i 25 år har hevdet ligger bak de menneskeskapte klimaendringene.

Det var varmere før

Så har panelet innsett at det faktisk var varmere i mange områder på kloden for 1000 år siden, i den såkalte middelaldervarmeperioden – av helt naturlige årsaker som ikke har noe med CO2 å gjøre.

   Neste innrømmelse: Havisen rundt Antarktis (Sydpolen) vokser, den minker ikke. Dermed kan det heller ikke bli så mye smeltevann som får havnivået til å stige. Et dagsaktuelt slående (men ikke vitenskapelig) tegn kan være skjebnen til forskningsskipet «Akademik Shokalskiy» med 74 forskere, mediefolk og turister ombord, som i skrivende stund sitter aldeles fast i den overraskende tykke drivisen. En kinesisk isbryter måtte gi opp å lage råk, nå venter man på en australsk variant med sterkere skrog og motor. Dette er imidlertid en digresjon.

   IPCC skriver, i sitt velkjente stammespråk: Det er meget sannsynlig at den årlige middelverdien for utbredelsen av havis i Antarktis økte... (med) 1,2 - 1,8 prosent pr. tiår mellom 1979 og 2012». Men da kan ikke forklaringen være «drivhusgasser» (CO2) i lufta globalt, som har økt - for det er jo økning i menneskeskapt kulldioksid som er gitt som forklaring når man hevder at havisen vil smelte rundt polene – til en flere meter høyere havstand ifølge de mest dystre klimaprofetene som har hengt seg på IPCC og gitt tallene en ekstra dytt.

Rekordmye is

Det var Antarktis (Sydpolen). Så var det Arktis (Nordpolen). BBC News har de siste dagene meldt om rekordmye is også i nordlige farvann. Havisen har lagt på seg til 9.000 kubikk-km i 2013, noe som er 50 prosent mer enn i 2012. Det forteller Europe`s Cryosat Spacecraft (European Space Agency´s overvåkningsplattform for polare strøk). Årsaken er kalde somre som har gitt mer flerårig is. Riktignok har mengden havis vært mye større tidligere, hele 20.000 kubikk-km i de tidlige 80-årene. Men likevel: Det går ikke bare én vei («på grunn av CO2»), der er naturlige variasjoner som ikke kan forklares med menneskelige aktiviteter. Og hva hvis havisen fortsetter å bygge seg opp de nærmeste årene, både i tykkelse og i utbredelse?

   IPCC innrømmer videre at «modellene» deres ikke «reproduserer» den observerte reduksjon i oppvarmingstrend for bakketemperaturen i de siste 10-15 år. Det er altså kartet til IPCC (regnemaskinmodellene, projiseringene ut fra gitte data) som har sviktet her, ikke terrenget, som har «oppført seg» helt annerledes enn antatt. Denne innrømmelsen finnes vel å merke i førsteutkastet til SPM (Policy for Policy Makers) utarbeidet i juni 2013. I den siste godkjente versjonen offentliggjort 27. september er retretten utelatt. Her står mye prestisje på spill!

Solen er avgjørende

I et annet punkt i SPM fra klimapanelet innrømmes det nå at solen kan spille en avgjørende rolle i de kortvarige klimavariasjonene. Man kommer da flere kritiske forskere i møte som lenge har hevdet at solen har langt større innflytelse på klimaet enn CO2. Og enda viktigere: Prognosene fra IPCC om global temperaturstigning er blitt senket markert, og man er ikke så skråsikre lenger når det gjelder «klimafølsomheten for CO2». Siden 2007 er det offentliggjort flere omfattende forskningsrapporter som går i motsatt retning av hva klimapanelet har hevdet.

   IPCC demper ned sitt svartsyn på hva CO2 vil kunne føre til overfor de store havstrømmene (The Atlantic Meridional Overturning Circulation AMOC). Her har man vært relativt forsiktig også tidligere. Men det har ikke stoppet miljølobbyen fra å hevde hardnakket at menneskapt CO2 vil føre til at for eksempel Golfstrømmen kan ta en ny kurs i det 21. århundre. IPCC selv benekter altså dette.

Havnivået

Hva så med den ofte siterte påstanden fra IPCC (i 2007) om at havnivået vil ha økt med 1,4 meter i år 2100? Nå er prognosene kraftig redusert. Man snakker om (i den laveste modellkjøringen) at det kan bli snakk om 26 til 55 cm – og selv dette tallet er blitt imøtegått av uavhengige vitenskapsmenn og -kvinner utenfor IPCC. Fortsatt er ikke modellberegningene i samsvar med observerte målinger fra de senere år.

   Endelig innrømmer nå IPCC, angående tidligere påstander om tørkekatastrofer som følge av menneskeskapte CO2-utslipp, at det er «lav sannsynlighet» for at ødeleggelsene øker ved tørkeperioder eller ved tropiske sykloner. Som kjent er det i disse dager offentliggjort værrapporter fra internasjonale meteorologiinstitutter som sier at tallet på sykloner, orkaner og stormer er gått markant ned i 2013 sammenlignet med tidligere år. Til tross for at der er mer utslipp av CO2 i luftlagene som omgir oss.