Ingen grunn til å rushe

"Nå må regjeringen innføre rushtidsavgift, for det er jo et virkemiddel vi  v e t  virker". Miljøaktivistene i Aftenposten har vunnet en slags seier etter at standpunktet lørdag 14. desember ble løftet opp på lederplass. Flaggingen kom passende tid etter at Jan Arild Snoen i Civita ut fra en liberalistisk og markedsøkonomisk tankegang hadde forsvart samme forslag. Når en Civita-kommentator kan støtte innføring av rushtidsavgift, da kan vel vi i Aftenposten også gjøre det, ikke sant?
   Det er egentlig såre enkelt: Dersom samfunnet har et problem, i dette tilfellet køproblemer på innfartsveier inn mot de store byene, så innskrenker vi det gode det er å komme tidsnok på jobben. Eller vi sørger for, det vil si tvinger, noen til å endre planleggingen av dagen sin.
   På den måten kan også "samfunnet" spare store beløp på veiutbygging, og det blir, visstnok, mindre CO2-utslipp (det vil si, utslippene fordeler seg mer ut over dagen).

Rammer usosialt
Problemet med rushtidsavgift er at den rammer befolkningen vilkårlig usosialt, ved at man ikke vet hvem som "tåler" ekstrautgiften økonomisk. Høyst sannsynlig er det vanlige lønnsmottagere som er pålagt å være på jobb på et tidlig tidspunkt (for det meste kl. 08.00) som får ekstrabelastningen. Det er mer enn sannsynlig at det dreier seg om dem med lavest gjennomsnittsinntekt.
   Det er også svært sannsynlig at småbarnsfamilier der begge foreldre jobber, og som skal levere barn i barnehage på et avtalt tidspunkt, som får en ekstraregning.
   Så må man tenke videre: Hvor i landet er det køer eller tilløp til bilkøer? Jo, det er i urbane strøk, rundt de større byene. Det er nøyaktig de samme bystrøkene der boligutgiftene er markert høyere enn andre steder. Der parkeringsutgiftene er høyere på offentlige p-plasser og i p-hus. De som bor i slike strøk får en ekstra byrde gjennom rushtidsavgift.

Bedre kollektivtilbud
Hvordan få ned køene og dermed øke livskvaliteten og bedriftenes transportøkonomi? Svaret er selvfølgelig flere og bedre kollektivtilbud. Et tilbud forrige regjering ikke leverte tilstrekkelig raskt og i tilstrekkelig omfang. Nå blir det en ny giv på dette feltet.
   Miljøproblemer med utslipp fra biltrafikk? Ja, med dagens bilpark og drivstoffteknologi. Men nå øker elbilparken i rekordtempo, så kraftig økning at noen mumler om at elbilene ikke lenger bør få kjøre i kollektivfelt, eller slippe bomavgift. Pr. nå er vi langt fra en tilstand der disse k-filene er overbelastet.
   Det er bare et tidsspøsmål når de to linjene krysser utviklingsaksen for køproblematikk: kollektivtilbudet og flere elbiler i kollektivfelt (som da forlater køfilene og gir plass til andre). Hverdagen kommer til å bli bedre enn andre.

Gulrot, ikke pisk
En del medier og noen politiske partier er begynt å sutre over at statens belønningsordning for de mest urbaniserte kommunene her i landet nå skal gjennomføres ved hjelp av positive virkemidler som belønner satsing på kollektivtilbud og tilrettelegging for myke trafikanter - og ikke lenger under forutsetning av at kommunene samtidig setter sperrer for bruk av privatbil. Altså bruk av gulrot, ikke pisk. Det er en god nyorientering. Straffemetodrer overfor mennesker som er avhengig av bil for å få endene til å møtes i hverdagen hører ikke hjemme i et rettferdig samfunn.