Dømt til å mislykkes

Arbeiderpartiet har rotet seg inn i en opposisjonsrolle som er dømt til å mislykkes – etter bare noen ukers forsøk på å komme på offensiven og opptre som ansvarlig, konstruktiv opposisjon.

   Det tok ikke mange dagene før man beskyldte Solberg-regjeringen for løftebrudd. De mest markante programløftene til Høyre og Fremskrittspartiet ble satt opp mot koalisjonsregjeringens plattform og innholdet i samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Hva så? Alle vet at når fire partier skal ha en hånd med på rattet, da kan ikke hvert enkelt parti forlange å få alle sine standpunkter gjennomført umiddelbart.

Kompromiss er demokrati

Kompromiss, gi og ta ligger i samarbeidets natur. Se bare på Tyskland i disse dager. Da Arbeiderpartiet startet samarbeidet med de andre rødgrønne for åtte år siden, måtte man gi opp konsekvensutredningen for Lofoten, Ofoten og Senja. SV måtte gi opp kampen mot norsk NATO- og EØS-medlemskap og en drøss andre kuriøse standpunkter. Senterpartiet måtte gi seg på en kraftig økning i subsidiene til norsk landbruk. I løpet av de åtte årene med rødgrønt styre har tallet på gårdsbruk og bønder gått dramatisk ned.

   Egentlig burde Stoltenberg og Støre være glad for kompromissene blant de fire borgerlige partiene. Jo mindre markant blåblå politikk, desto mer ligner den på de rødgrønnes egne standpunkter, altså mindre farlig, mindre landsskadelig.

Mye på kort tid

I bunn og grunn har den nye regjeringen fått til utrolig mye på kort tid. Kursen er lagt om, Norgesskuta seiler i en annen retning. De første skatte- og avgiftslettelsene er annonsert, de første ekstra milliardene er satt inn i samferdselsutbygging. De første tiltakene for å redusere helsekøene og ventelistene ved sykehusene er vedtatt. En mer positiv EU-politikk er lansert. Mer penger til innovasjon i næringslivet er varslet. Signalet om kommunereform har allerede ført til at flere hundre kommuner nå er begynt å snakke sammen om frivillig sammenslåing. Det er tatt konkrete skritt for å få soningskøer ned og raskere utsending av grunnløse asylsøkere. Eksport av norske velferdsgoder er besluttet stanset.

Svennestykke neste år

Om ett år vil den nye regjeringen har gjort mer grunnleggende endringer i statsbudsjettets profil. Det er da det virkelige svennestykket legges frem. Noe av det viktigste er at Ap-løgnen om at «de blåblå vil rasere velferdsstaten» er gjort til latter alt denne høsten. Det er interessant å lese den gamle AKP (m-l)-avisen Klassekampen om dagen. Den polemiserer åpenlyst mot Arbeiderpartipropagandaen om påståtte brutte valgløfter.

   Jeg registrerer også at den tidligere populære utenriksministeren Støre har skapt seg om til en liten, sur og gretten gammel gubbe. Han makter overhodet ikke å glemme tapet av svarte limousiner, bruk av privatfly og hektisk globetrotting i fint selskap. Stoltenbergs etterfølger? Glem det.

Verre for dem

For et «statsbærende» parti som Arbeiderpartiet er det mye verre å tape regjeringsmakten enn for andre partier. Partimedlemmenes selvbilde har hvilt på myten om det naturlige lederskap for egne ideer og egen politikk. Et stort antall tidligere statsråder, statssekretærer og rådgivere er på jobbjakt. Det skaper økonomiske problemer, usikkerhet for fremtiden og mye frustrasjon.

   Etter hvert som den nye regjeringen oppnår resultater, vil propagandasentralen på Youngstorvet stå overfor store utfordringer. Folk flest, velgerne, vil være hverken skremt eller skuffet. De får i løpet av de fire første årene personlig egeninteresse i å la de borgerlige styre videre. For hvem vil ønske seg skatteskjerpelser, mer detaljstyring, et lavere tempo i utbygging av veier og jernbane og ny vekst i asylsøkere som i realiteten er velferdsflyktninger og økonomiske eventyrere? Hvem vil ønske seg tilbake til en mislykket boligbygging og samfunnsutbygging hemmet av 23 former for innsigelser? Hvem vil ha økte forskjeller på boligmarkedet, i skolen eller flere fattige?

   Det er i de borgerliges interesse at den sure, usaklige og til dels ondskapsfulle kritikken fortsetter. Det er alltid de som evner å beskrive virkeligheten best som vinner.