Noen spredte tanker

De som står bak Civita og tidsskriftet Minerva må føle seg godt tilfreds om dagen. De ser at politiske motstandere til stadighet henviser til Kristin Clemets tankesmie som en betydelig kraft og aktør i norsk politikk, ja, en «fare» for både sentrum og venstresiden. En blanding av panikk og febrilsk iver tyter ut av oppslag og uttalelser. «Nå skal Agenda bli motvekt mot høyresidens sterke dominans». LO spytter i 12 millioner, og er sikkert villig til å bevilge mer av medlemmenes kontingentinnbetalinger om nødvendig.

Agenda, Civita og sentrum

Hvordan stiller så «sentrum» seg til Civita og Agenda, som høyst sannsynlig blir de store og sentrale tankesmiene i årene fremover? Venstre, spesielt de unge i partiet, er for lengst influert av Civitas liberale budskap. Det er helt logisk, helt naturlig. Venstres liberale holdninger har et godt ankerfeste i «Civita-ideologien».

   Kristelig Folkeparti er jeg mer usikker på. Partiet er ikke borgerlig, bare litt ikkesosialistisk og kan godt finne seg til rette i en venstre-sentrum-koalisjon en gang i fremtiden. Partiet går dit de får størst uttelling for budskapet og programpostene fra i går.

   Senterpartiet er i tenkeboksen, men snuser på Agenda-medlemskap. Det er helt greit, og undertegnede håper virkelig partiet søker samarbeid med den kommende sosialdemokratiske tenketanken. Spesielt fløyen som støtter Per Olaf Lundteigen, hvis synspunkter stort sett befinner seg til venstre for SV, vil ha et helt naturlig ståsted i Agenda. Innflytelsen fra Agenda vil sørge for at nåværende og kommende generasjoner av unge talenter i partiet holder dem på god avstand fra både sentrum og samarbeidspartiene til høyre. Det er til stor fordel for Høyre og Fremskrittspartiet at Senterpartiet forblir rødgrønt.

Kjernen ved tankesmier

Dette er nemlig kjernen ved tankesmier av forskjellig kulør: Ungdomspolitikere hvis forestillinger ennå ikke er helsmidd til en bestemt isme eller fløy, som fremdeles er søkende mennesker, blir påvirket av de gode, liberale tankene til Civita. Det er de tankene som nå er i pakt med tiden – mangfold, valgfrihet, albuerom for enkeltmennesket hjemme og ute. Det er håpet om menneskerettigheter og Vestens liberale tankegods som ligger bak «den arabiske våren» (nå i vinteropplag). Over hele verden vil unge mennesker ha fri tilgang til internett, Facebook, de vil twitre og utveksle tanker og meninger uten sensur og myndighetskontroll. De gjør opprør mot de kvelende foreldretradisjonene, de ultrakonservative holdningene, den autoritære religiøse oppdragelsen. De vender seg kort og godt bort fra det kollektive og søker individuell frihet.

Bekreftelse og våpenarsenal

For voksne velgere og politikere, hvis grunnholdninger alt er etablert, virker Civita-liberalismen mer som bekreftelse, sementering av standpunkter og gir samtidig et arsenal av argumenter i den kontinuerlige politiske debatten. Det samme gjelder de andre ismenes tankesmier.

   Agenda kommer til å få store problemer med å finne et eget ståsted blant mangfoldet av konkurrende tankeretninger. LO, som betaler regninga, vil sørge for at Agendas publikasjoner er i samsvar med det som passer LO-toppene og de ikke-borgerlige medlemmene. Jeg ser for meg en del hissige diskusjoner i fellesutvalget mellom Ap og LO, der Arbeiderpartiet vil gå for en slags løsrivelse og frihet til å tenke nytt, men der LO-pampene setter foten ned.
   Der finnes knapt noen sterkere konservativ kraft i dagens Norge enn Landsorganisasjonen. Man kjemper for medlemmenes faglige og økonomiske rettigheter, noe som er både legitimt og demokratisk. Men vi ser at LO ikke er i stand til å møte samfunnsutviklingen med adekvate virkemidler og standpunkter. Et godt eksempel er arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.

Reformvegring

Et annet eksempel er kampen mot reformer i det offentlige byråkratiet, der de fleste medlemmene befinner seg. Her har det ikke skjedd noe grunnleggende nytt de siste åtte årene. Et tredje er motstanden mot endringer i kommunestrukturen. Listen kan forlenges.

   Hvordan i all verden skal Agenda finne sin vei i alle de motstridende interessene på venstresiden? Med mer liberalt tankegods sender man influerte velgere videre til Solbergregjeringen. Med en mer tradisjonell venstreorientering vil man drøvtygge på gårsdagens politikk uten appell.

   I beste, eller verste, fall blir Agenda en propagandafabrikk for sosialdemokratiet, hvordan man nå vil definere det. I så fall støter man bort både Sp-folk og KrFere, altså «sentrum». Det er godt mulig at man vil lande på en ideologi rundt likhets- og trygghetsbehovet i en urolig verden, med front mot skattelettelser og private løsninger.

Problemet er bare at hverken skattelettelser eller et friere samfunn for enkeltmennesket, kommunereform eller politireform, helsereformer eller en ny innovasjonsplattform for næringslivet vil bli reversert av en eventuell fremtidig Ap-regjering. Garantert.