Skatten på hjemmene våre

«Kommune-Norge setter rekord i eiendomsskatt» reklamerer Kommunal Rapport i sin utgave for 31. januar. 25 nye kommuner har sett seg nødt til å innføre nordmenns desidert mest upopulære skatt. Totalt vil det komme inn over åtte milliarder kroner i 2012 fra denne lokale skatten.

Man blir nysgjerrig og leser detaljene. Bildet er gjenkjennelig: Det er først og fremst i kommuner der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ordføreren (samt Kystpartiet i Nord-Norge) som har innført eiendomsskatt. Men også Kristelig Folkepartikommuner har lett latt seg overtale til å innføre den omstridte ekstraskatten på boligeiendommer.

Der Fremskrittspartiet, Venstre (!) og Høyre er ordførerpartiet, er det større motstand mot skatten. Men samtlige kommuner der SV har makta i en konstellasjon, der er det også eiendomsskatt. 90 prosent av Sp-kommunene har eiendomsskatt (antagelig er landbrukseiendommer unntatt), 88 prosent av Ap-kommunene håver inn skatt på kommunens boligeiere.

Vi må tro at «alle» ikke liker det, men det er tydelig at noen partier er mer skattekåte enn andre, og vegrer seg mot å ta grep i form av innsparinger i kommunens driftsbudsjett. Slik en god Høyrestyrt kommune som Sandefjord har valgt å gjøre.

Bildet er selvfølgelig mer nyansert enn denne innledende fremstillingen: Det kan være kommuner der ordførervalget er gjort etter en «konstellasjon» av flertallspartier, og der ordføreren personlig ikke ønsker innføring av skatten, men ikke er i stand til å hindre det.

Så har vi alle de kommunene som ikke har innført eiendomsskatt på vanlige innbyggere, kun på næringslivet, altså bedriftene i lokalsamfunnet. Det gjelder spesielt «kraftkommunene». De kan trygt kreve eiendomsskatt av kraftverk, for kraftverkene kan ikke ta med seg fossen og etablere seg utenlands. De må pent bli der de er. Andre lignende næringer er i samme situasjon. Det er ikke så enkelt å flagge ut meierier og ysterier langt fra der Dagros beiter.

Vi har også en del vanstyrte kommuner som er kommet under administrasjon av fylkesmannen. De er på den beryktede Robek-lista. I sin desperasjon for å komme ut av pengeknipa, innfører man eiendomsskatt.

Men det som går igjen i reportasjer rundt innføring av skatten, er at politikerne ikke har ryggrad til å stå imot når populære investeringsobjekter dukker opp, som bygging av en ny skole, en barnehage, et sykehjem. Å innfri et valgløfte rundt slike investeringer kan være vanskelig når den folkevalgte hverdagen begynner og inntektene egentlig ikke er der.

Jeg hopper over de såkalte Terra-kommunene der dumme og grådige rådmenn og ordførere lot seg lure til aksjespekulasjon på høyt og dristig nivå. For at ikke vanlige innbyggere skal få mye dårligere kommunale tjenester enn andre steder, har man her tydd til eiendomsskatt.

Husker dere Stoltenbergs skatteløfte fra 2005? Skattetrykket skulle under en rødgrønn regjering ikke øke fra nivået i 2004. Det kan settes et spørsmålstegn ved dette løftet: Avgifter, gebyrer, bensinavgifter, bompenger og andre kreative regnskapsknep var unntatt. Nå når bomavgifter har eksplodert i samferdsels-Norge, kan noen hver tenke sitt. Høyst sannsynlig har det samlede skatte- og avgiftsnivået økt siden 2005 da de rødgrønne kom til makten.

Og mange kommuner har sikkert innført eiendomsskatt fordi de ikke får de overføringene fra staten gjennom inntektssystemet som de egentlig skulle hatt (de fleste Vestfold-kommunene er i den situasjonen). Kommuner som egentlig kunne fått skjønnsmidler (en uting i et rettferdig overføringssystem) har helt sikkert fått en antydning fra departementet: «Men dere utnytter jo ikke inntektspotensialet. Dere trenger da ikke skjønnsmidler når dere ikke innfører eiendomsskatt»?

Jeg minner om at det er stortingsvalg til høsten. Da er det greit å vite hvilke partier som vegrer seg mot eiendomsskatt, og hvilke som med den største glede og selvfølgelighet innfører skatten på hjemmene våre så fort de får anledning til det.