Vel vitende om at velgerne allerede, og over lang tid, har kåret Høyre som det mest troverdige Skolepartiet (28 prosent i en NRK-måling før jul, fattige 16 og 12 for Ap og SV), legger Arbeiderpartiet frem forslag i form av valgkampflesk som går langt i å kopiere Ernas skolepolitikk. Det er bra for skolen i og for seg, og Høyre går mer enn gjerne inn i konkurransen om velgernes gunst på dette saksområdet.
Det var Høyre som over lang tid, og enda før Kristin Clemet utarbeidet Kunnskapsløftet etter tiår med forfall og manglende resultater i norsk skole, igjen og igjen ba om større oppmerksomhet, flere timer og økte ressurser til basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Et helt avgjørende punkt har hele tiden vært lese- og skriveopplæringen. Kunnskapsskolen, den helt grunnleggende hensikten med opplæring av barn og unge, ble etterlyst. Svaret fra de rødgrønne var at Høyre ønsket seg tilbake til «puggeskolen for de flinke og vellykkede». Mens Ernas parti ba om nye pedagogiske tiltak, flere timer, tydelige krav og klare resultatmål, har SV`s kunnskapsministre alt for lenge vært opptatt av kamp mot karakterer, elevtrivsel uten læringstrykk, gratis skolemåltider og opplæring i demokratiske holdninger. Rett nok har man delvis vært drevet på defensiven og innført noen hastetiltak - nå mot slutten av den rødgrønne æraen.
Ja, nå, når de rødgrønne nærmer seg åtte år med roret og ansvaret, har de fått mer sans for basisfag, styrking av yrkesfagene (en annen Høyre-prioritering) og en «lese-, skrive- og regnegaranti». Nasjonale prøver er godtatt. Der man ikke har gått langt nok, er bevilgninger til kompetanseheving for lærere. I det siste utspillet til Arbeiderpartiet i forrige uke blir et «kompetanseløft» for lærere fremhevet med gullskrift, men uten at det fulgte penger med ut over hva man allerede har bevilget i statsbudsjettet for 2013. Høyre har som kjent gitt tilsagn om 500 millioner kroner mer enn regjeringen til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett. Dermed består denne betydelige forskjellen i prioritering også etter Bratteli-seminaret.
Så lover Arbeiderpartiet en lese-, skrive- og regnegaranti som gjør at de svakeste elevene skal få intensivopplæring dersom de befinner seg under en kritisk grense. Men dette er jo allerede en del av forskriften om individuell opplæring – alle skal få tilstrekkelig undervisning og oppfølging etter den enkeltes evner og behov. Altså intet nytt på Soria Moria-himmelen. En vesentlig del av valgkamputspillet på seminaret var uten substans. Ingen flere penger til «intensivopplæring» og ingen flere lærerstillinger (et løfte som ble skrotet i fjor høst, noe som utløste raseri i Utdanningsforbundet). Stakkars de lærerne som ikke klarer å oppnå «garantien» på vegne av elevene og Arbeiderpartiet. Det er de som blir sittende igjen med Svarteper dersom de ikke får det verktøyet som skal til for å gjøre jobben.
Det som er bra med valgkamputspillet, er at Arbeiderpartiet nå skubber til side SV-statsråden og selv tar roret. Siden skolepolitikk seiler opp som en av de virkelig store sakene frem mot 9. september, er man begynt å se alvorlig på manglende resultater etter åtte rødgrønne år. I én undersøkelse nylig ble norske barn riktignok oppgradert fra en bunnplassering. Men fortsatt er det langt fra et sted under gjennomsnittet til tetskiktet blant sammenlignbare land. Og hvorfor skulle ikke Norge være i tet på et så grunnleggende område som dette?
Det er mer enn dristig av Arbeiderpartiet å prøve seg med nok en «garanti», et brageløfte. Velgerne husker fortsatt ungdomsgarantien, sykehjemsgarantien, kreftbehandlingsgarantien m.fl. Det ble ikke noe resultat av noen av dem sett i forhold til hva løftene gikk ut på. Nå er det troverdigheten som står på spill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar