Bedre kommuneøkonomi med Høyre

Mot slutten av fjoråret kjørte Arbeiderpartiet sentralt en samordnet svertekampanje mot Høyre, dirigert fra Youngstorvet. Dette gjorde de bevisst samtidig som lokalpolitikerne landet over strevde med å sette sammen forsvarlige budsjetter for 2013 – ut fra slunkne kommunekasser.
Kampanjen går ut på at man tar ut noen få elementer i Høyres alternative statsbudsjett for kommune-Norge, og så hevder man at «med Høyres modell vil man tape så og så mye penger i din kommune». Dette er, med respekt å melde, rent tull. Det går ikke an å plukke ut et par elementer i det alternative budsjettet og så lage et fiktivt regnestykke basert på det de rødgrønne påstår er Høyres politikk. Kommunaldepartementet har selv sagt at det ikke er mulig å gjøre slike beregninger.

Høyre vil som noe av det første i regjering foreslå en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for å gjøre det mer rettferdig, mer forutsigbart og slik at innbyggerne får den samme kvaliteten på kommunale tjenester uansett hvor i landet de bor.

Det er to faktorer som illustrerer om en kommune har god nok økonomi: For det første det vi kan kalle det årlige overskuddet, eller netto driftsresultat. Den andre stresstesten er kommunenes gjeldsbyrde. Som kjent mener både myndighetene og Kommunenes Sentralforbund at tre prosent i driftsresultat er et minimum dersom man skal ha en forsvarlig investeringsevne.

Da Høyre kom i regjering i 2001, opplevde landet en internasjonal økonomisk krise og lavkonjunktur i årene som fulgte. Treprosent-regelen ble utsatt for sterkt press i de første årene den borgerlige regjeringen styrte etter årtusenskiftet. Men så klarte den borgerlige regjeringen sakte, men sikkert å snu utviklingen til det bedre. Ja, man fikk til solid vekst i kommunesektoren med historisk gode driftsresultater, og det høyeste nivået på statlige overføringer som kommunene hadde opplevd til da. I 2005, det siste året med borgerlig regjering, var netto driftsresultat 3,6 prosent, mot fattige 0,6 prosent i 2002.
Så overførte i 2006 den rødgrønne regjeringen store bevilgninger til kommunesektoren, bl.a. for å oppfylle barnehageforliket (barnehageløftet ble oppfylt takket være innsatsen fra private barnehager, og er i dag fortsatt underfinansiert). Derfor, i 2006 var netto driftsresultat 5,5 prosent. Men deretter har kommunenes overskudd falt jevnt og trutt til 2,5 prosent i 2011.

Den andre måten å vurdere kommuneøkonomien på, er netto lånegjeld i kroner pr. innbygger. I 2003 var lånegjelden rundt 17.000 kroner. I 2011 hadde gjeldsbyrden vokst til hele 34.400 kroner, en fordobling.

Denne situasjonen, med lave overskudd og økt gjeldsbyrde, bidrar til at kommunesektoren blir mer sårbar for fremtidige renteøkninger. Samlet brutto gjeld i kommunene har økt med hele 122 milliarder kroner siden de rødgrønne kom til makten i 2005. I de siste to årene har veksten i brutto gjeld vært over 10 prosent. En lignende oppblåsing av kommunal gjeld har Statistisk Sentralbyrå aldri registrert.

Vi opplever med den nåværende regjeringen at reformer blir underfinansiert i stor skala, noe som reduserer det kommunale demokratiet. Lokalpolitikere må finansiere statlige ambisjoner ved å ta penger fra formål som har høyere prioritet lokalt.
«Hvem tar regningen» het en rapport som Price Waterhouse Coopers laget for Kommunenes Sentralforbund. Den viser bl.a. at barnehagereformen er underfinansiert med ca 2 milliarder kroner. Det er også verdt å merke seg at SV`s valgkamp-stunt om skolemat, som endte med skolefrukt, nå ikke lenger finansieres av staten.

Det lokale selvstyret er blitt kraftig svekket under de rødgrønne samtidig som regjeringen har skapt et enormt forventningsgap ute i kommunene. Dette har de gjort gjennom store løfter fra nasjonalt hold som det ikke følger penger med, og en av konsekvensene er altså at kommunene under denne regjeringen er blitt neddynget i gjeld.
Dette vil Høyre gjøre noe med. Det er på tide med nye ideer og bedre løsninger.

Bjørn Hoelseth
Bystyre- og fylkestingsrepresentant
Høyre