tirsdag 15. august 2017

En verdig statsministerkandidat?

I norsk politisk dialog der ute i det offentlige rom diskuterer vi saker, programmer og gjennomføring av politikk. Vi har som ideal ikke å "ta mannen, men ballen". Litt annerledes når partilederne møtes til debatt i valgkamper. Da er både medier, valganalytikere og politikerne selv ivrige etter å karakterisere og gi terningkast.
   Gårsdagens partilederprogram fra Arendal ble en svært spesiell seanse, og mange røster sier nå at denne type valgprogrammer har overlevd seg selv. Jeg er ikke enig i det, men forstår godt hvorfor noen helst vil slippe å se toppolitikere i nær fri dressur.
   Det spesielle ved denne debatten, og som den vil bli husket for, er nok Jonas Gahr Støres forvandling fra en relativt moderat og edruelig diskusjonspartner til et aggressiv, febrilsk showmenneske som gang på gang avbrøt både meddebattanter og programledere, fortsatte å snakke når det ikke var "hans tur". Han jabbet og kommenterte, karakteriserte og kastet inn bemerkninger i tide og utide. Til tider minnet han om en guttunge som ennå ikke har lært å rekke opp handa. 
   De som støtter Arbeiderpartiet, har helt sikkert en annen oppfatning. De ønsket å se en tydelig og kontant debattdeltager som sto fram sikker i egen sak og med evne til å raljere over og spidde politiske meningsmotstandere. Det er klart det kommer an på øynene som ser, og jeg innrømmer gjerne at jeg er forutinntatt. Men siden jeg har vært en aktiv deltager i samfunnsdebatten i nær 60 år og samtidig har bakgrunn fra medier i 45 av dem, må det være tillatt å kommentere Støres opptreden på denne måten:
   Vi så en statsministerkandidat som rett og slett oppførte seg arrogant, ubehagelig og uhøflig. Det siste uttrykket deles av valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Støre var åpenbart ikke interessert i den politiske samtalen, men var instruert til å opptre nøyaktig som han gjorde, med en kaskade av tilsynelatende fakta, en hakkespettlignende stil og noe i retning av forakt for andres meninger og standpunkter.
   Jeg legger liten vekt på "vinnerstemplet" fra tabloidblekka VG og lignende terningkast fra selvoppnevnte eksperter. Det er og blir personlig synsing. Vi så at Erna Solberg fikk høyest score i NRKs egen uoffisielle kåring. Det kommer nok av at hun opptrådte solid og stødig, rolig og saklig selv under "hakkespettens" heftige ordgyteri.
   Det som imidlertid opptar meg mest, er hovedinntrykket av en statsministerkandidat. Etter min mening opptrådte Støre uverdig. Det var ingen statsministeropptreden v i så. Jeg tenker med gru på hvordan denne personen vil representere Norge i internasjonale fora, i FN, NATO, Nordisk råd, EØS-sammenheng  dersom han blir statsminister. Han var en god og populær utenriksminister og en middelmådig helseminister. Som partileder og statsministerkandidat hadde jeg ventet noe annet. Er han den rette til å samle Norge etter en valgkamp? Landet vårt er utsatt for press både innenfra og særlig utenfra. Da må en statsminister samle kreftene og bygge bro over motsetninger.
   Gårsdagens partilederopptreden inngir lite tillit, bare bange anelser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar