Uklokt av Kristelig Folkeparti

Ledelsen i Kristelig Folkeparti har gjort to fatale bommerter de siste dagene. For det første har partiet markert med trommer og basuner at partileder Knut Arild Hareide ikke vil opptre sammen med de tre andre lederne på borgerlig side i valgkampen, ikke delta i felles utspill, ikke vise en felles front. Dette ble visstnok besluttet allerede i mai og hadde ingen sammenheng med den famøse Dagsnytt 18-debatten nylig om ryggsleiking av imamer. Det gjør saken enda mer forunderlig. Spesielt fordi borgerlige velgere vil kreve en borgerlig regjering ved borgerlig valgseier. Da vil de straffe partier som trer ut av rekkene og ikke viser solidaritet med det løftet KrF gikk til valg på for fire år siden. Ekstra forbausende er egenmarkeringen fordi KrF gang på gang peker på Erna Solberg som den beste, ja, eneste statsministerkandidat for høyre-sentrum.

   Den andre bommerten begikk Hareide da han uttalte at Norge må "ta en reformpause". Han har stilt seg bak Solbergregjeringens helt nødvendige reformforslag som er under implementering: Kommunereform, nærpolitireform, helsereform (fritt behandlingsvalg), jernbanereform, høyskolereform, veireform og mange andre store grep. KrF har stemt for samtlige. Reformene er blitt nødvendige for omstillingen i Norge ikke minst fordi den rødgrønne regjeringen 2005-13 innførte åtte års reformpause. Behovene hadde hopet seg opp. Derfor er noen av reformene oppfattet som hesblesende av mange som ikke liker forandringer.

   Det er litt feigt av KrF å uttale seg slik i valgkampens sluttfase. Hvorfor ble ikke dette standpunktet forfektet for tre måneder side, seks måneder siden? Svaret er selvfølgelig at partiet konkurrerer med Senterpartiet om de samme velgerne i "distriktene". Der ute har en del velgere reagert mot utslagene av enkelte reformer. De blir oppfattet som "sentralisering". Senterpartiet har tjent på det. For å hanke inn tapte velgere, kommer altså Hareide med denne taktiske uttalelsen. Det er ikke spesielt imponerende. Han virker vinglete og populistisk.

   Når det gjelder valgkampinnspurten, burde all fornuft og klok politisk taktikk tilsi at Kristelig Folkeparti gjorde det stikk motsatte av hva partilederen nå legger opp til. Partiet burde stå fram som et lojalt medlem av den ikke-sosialistiske, borgerlige siden. Og ganske særlig i disse dager. For nå vil Solbergregjeringen sørge for lekkasjer fra forslaget til statsbudsjett 2018. Det er selvsagt godbitene, de populære økningene på mange budsjetter KrF er særlig interessert i, som vil bli offentliggjort. Ved å opptre sammen med dem som kommer med statsbudsjettforslagene, smitter noe av godviljen de blir møtt med, over på både KrF, og Venstre for den saks skyld. Felles opptreden motvirker inntrykket av "borgerlig kaos" som opposisjonen prøver å spre.

   Igjen er det viktig å understreke: Borgerlige velgere vil ha en borgerlig regjering. De vil straffe dem som bryter taktisk ut og prøver seg med en alenegang - halvveis med, halvveis mot.