En uke igjen

En uke igjen til stortingsvalget 2017. Nå er vi inne i en intens sluttspurt. Mye kan fortsatt skje av overraskelser. De store partiene har alltid noe i ermet, noe i reserve. Noen er desperate og gjør hårreisende taktiske feilgrep, andre beholder hodet kaldt, har is i maven og setter inn det siste høygiret. Slik er det - stort sett - på borgerlig side. På venstresiden er åpenbart desperasjonen til å ta og føle på. Arbeiderpartiet har gjort noen fundamentale feil. Man tok for gitt at ledigheten ville være høy, den økonomiske veksten lav. Man trodde påstanden om et kaldt og mer brutalt arbeidsliv ville slå an. Partitoppene trodde LOs tyngde og dets innleide, profesjonelle valgkampmaskineri ville gjøre vei i vellinga. Man trodde folket ville kjøpe 15 milliarder kroner i skatteøkninger - "bare de rike vil jo bli rammet".

   Partiet har fått svar på tiltale. Folk kjøper ikke forsikringen om at bare de styrtrike ville blø. De har kjent Ap-skatter på kroppen før. Pensjonistene tror ikke noe på at Aps nye reguleringsmekanisme for pensjonsoppgjør vil gjøre dem rike. I LO vil bare 55 prosent av de 920.000 medlemmene stemme Arbeiderpartiet. Mange borgerlige Lo-medlemmer misliker sterkt at deler av fagforeningskontingenten går til Arbeiderpartiets valgkamp. Tillitsvalgte sier rett ut at mange ikke stoler på Støre, synes ikke han er representativ nok for det arbeidende folk. Hovedtillitsvalgte for en stor fabrikk på Vestlandet sier rett ut at formuesskatten ikke styrker arbeidsplassene. Tvert imot - de mener eierne bør få slippe skatten slik utenlandske eiere i Norge får. Slik arbeidsgivere i de fleste andre land vi kan sammenligne oss med, gjør.

   Er det virkelig skatteøkninger de ledighetsrammede landsdelene (oljebransjen) trenger i den situasjonen de ennå er i? Svaret er ganske så klart.

   Sjelden eller aldri har regjeringskaoset på rødgrønn side vært større. Støre har avskrevet noen som uaktuelle i regjering. Men han trenger MDG og Det kommunistiske Rødt som del av det parlamentariske grunnlaget. Hvilke konsesjoner vil de presse Ap til å gå med på? Så antyder han at Arbeiderpartiet kan regjere alene, de altså! Men hva vil SV, Senterpartiet, Rødt og MDG ha som motytelse? Hvor mye høyere skatter? Hvor mange nye millioner i subsidier til bøndene? Hvor mange flere bilfrie byer? Hvor raskt skal oljeindustrien strupes og fases ut? Hvor mange motorveiprosjekter vil bli forlangt fjernet fra Nasjonal Transportplan? Vil Støre måtte gå med på å trekke Norge fra EØS-avtalen med uoverskuelige konsekvenser for norsk privat eksportrettet næringsliv - det eneste som er igjen etter at olje- og gassarbeidsplassene er radert ut?

    Støre har skapt enda mer kaos i regjeringsspørsmålet. Er det like ille på borgerlig side? Nei, der sier alle de fire at Erna skal bli statsminister, på den ene eller den andre måten.

   Venstre og KrF med i regjeringen? Ikke utenkelig om KrF får bestyre bistandsdepartementet som ganske sikkert blir gjenopprettet. Pluss migrasjonsstatsråden (Sylvi Listhaug har gjort grovarbeidet allerede - KrF kan bestyre det videre og vise om de er bedre skikket). Venstre kan få Miljøverndepartementet etter et levedyktig kompromiss om oljeleting i Barentshavet.
   Jonas Gahr Støre har lansert 10 saker han skal gjennomføre i hans første 100 dager om han blir statsminister. Fire av dem gjelder reversering av reformer og vedtak. Tilbakeskritt til hvor landet var for fire år siden. En håpløs øvelse - han har jo ennå ikke forhandlet med dem på ytterte, ytterste venstre fløy han blir avhengig av for å kunne regjere. og ikke å forglemme et reformfiendtlig, gammeldags Senterparti.

   En regjering har alle fordeler i en valgkampinnspurt. I kommende uke vil ventelig lekkasjer av godbitene i statsbudsjettet 2018 komme.

   Så er det noe med personlighetene i politikken. Erna Solhaug er folkets favoritt. Støre har tapt utrolig mye på sin arrogante, aggressive og hakkespett-aktige opptreden i debatter. Ikke noen verdig statsminister for Norge.