søndag 5. mars 2017

Rekker mediene omstillingen?

Kampen mot "fake news" er startet, og godt er det. Ingen ting kan være bedre enn at forskere og akademikere fra hele verden vil samarbeide for å utvikle et verktøy som kan avsløre falske nyheter. Men det dreier seg ikke om noen "grasrotbevegelse" som Aftenposten kaller det. Det er fortsatt de samme elitene som har satt seg som mål å arrestere løgnene. Tilliten og troverdigheten ved de klassiske, redaktørstyrte mediene er i utgangspunktet for tynnslitt. Det vil ta lang tid før tilliten er gjenopprettet og folk flest tror på det saklige innholdet i papiravisene og deres nettutgaver, radiokanalene og nyhets- og aktualitetsprogrammene i fjernsynet.

Glidende overganger
Grunnen er at der er så mange glidende overganger mellom rendyrkede og bevisste løgner og "reine fakta" -  ikke omstridte kjensgjerninger. Selvsagt skal vi være glade for initiativene overfor både tradisjonelle medier, Facebook og Google. De siste er først og fremst teknologiske plattformer som sprer likt og ulikt uten hensyn til "sannhetsgehalten" i budskapene. Man har riktignok lagt inn "algoritmer" som skal forhindre visse budskap og illustrasjoner, men selv ikke lynraske utstøtelsesmekanismer kan forhindre at falske nyheter kommer ut, blir likt og delt.
   Facebook viser nå vilje til samarbeid, og deltar på møter med "ledende redaktører" i Tyskland, Storbritannia, Frankrike - og Norge. Facebook har også begynt å kontakte faktasjekkingsorganisasjoner som Correctiv og utvikle visse verktøy som kan stanse eller ihvertfall motvirke og svekke uvesenet.
   Facebooksjefen Mark Zuckerberg har annonsert at han vil legge mindre vekt på direkte fjerning av desinformasjon (som kan være vanskelig å identifisere og motvirke i det korte perspektivet) og herller få frem andre perspektiver i "brukernes nyhetsstrøm".

News Challenge
Over 100 frivillige internasjonale akademikere skal ha gått sammen om å starte "News Challenge". De har fått et 70-talls forskergrupper innen robotikk, maskinlære og teknologi til å delta i en konkurranse om å utvikle kunstig intelligens og maskinlæringsprogrammer for å "hjelpe menneskelige faktasjekkere med å identifisere og fjerne desinformasjon i nyhetssaker".
   Jeg smiler litt når jeg leser at som ledd i dette arbeidet skal man la en algoritme sjekke om innholdet i en sak stemmer overens med en tittel. "Stoff som går viralt har ofte sensasjonelle titler som ikke nødvendigvis har hold for tittelen i innholdet". Dette er jo en direkte kopi av medienes egen opptreden i dagens situasjon - i de redaktørstyrte mediene og er en direkte årsak til manglende tillit og troverdighet.

Hjelpe journalistene
Derimot er det bra at de "nye" faktasjekkere skal utvikle verktøy som tillater menneskelige faktasjekkere og journalister å samle alle sider ved samme sak raskt. Spørsmålet er bare om de samme redaktørene og journalistene vil bruke verktøyet like aktivt når faktasjekken går de samme medarbeidernes eget syn imot. Det er her tillitskløften er oppstått.
   For hør her: Redaktør Mathias Müller von Blumencron i Frankfurter Allgemeine Zeitung mener Facebook skal vurdere hva som er falske nyheter og ikke, men "de må likevel ikke gå så langt at de begynner å bedømme hvorvidt artikler skrevet av etablerte mediehus er falske nyheter eller ikke" (!). Med andre ord: De tradisjonelle mediehusene skal fortsatt få lov til å videreformidle sine verdensoppfatninger, sine meninger og sine oppfatninger av fakta uten innblanding av brysom faktasjekk.

Mangler selvkritikk
Fortsatt er det altså slik at selverkjennelsen og selvransakelsen sitter langt inne i mediehusene - i Norge som i utlandet. Da er det mer ærlighet og klokskap i Per Edgar Kokkvolds kommerntar i Aftenposten søndag 5. mars der han oppfordrer norske medier til å holde orden i eget hus: "Hvis tilliten til de journalistiske mediene blir vesentlig lavere enn tilliten til dem vi skal overvåke, vil det bli vanskelig - og til slutt umulig - for oss å gjøre jobben vår".
   Han skriver videre: "Vi må la dem vi uenige med, slippe til med sine beste argumenter. Vi har lov til å spisse - det er en av forutsetningene for god journalistikk, men vi har ingen rett til å gjøre det på bekostning av de nyanser som er nødvendige for at den informasjon vi formidler, også er korrekt. Vi må ta ordene på alvor, dyrke språket og snakke opp til dem vi henvender oss til." Og han avslutter med: "Bare gjennom integritet, nøyaktighet og redelighet kan pressen vinne kampen om sannheten".

Verdt å lytte til
Det er verdt å lytte til nettopp Kokkvold. Han var i mange år generalsekretær i Norsk Presseforbund, leder i Pressens Faglige Utvalg, i Kringkastingsrådet, og han har fått Fritt Ords Honnørpris for sitt prinsippfaste forsvar av ytringsfriheten, ikke minst under "karikaturstriden" da han forsvarte Muhammedtegningene mens andre sviktet, både aviser og politikere.
   Her er vi ved kjernen i hele diskusjonen: Dagens medier er helt klart ideologisk styrt av "tradisjonen i veggene". Spesielt gjelder det hele miljøet rundt "Arbeiderpressens Oslo-kontor" - Amedia, men også mange andre steder. Mediene - under dekke av honnørord som "samfunnsoppdrag" - driver alt for ofte kampanjejournalistikk for en sannhetsoppfatning som befiunner seg inne i journalistenes hoder. Det preger tittel, ingress og størstedelen av artikkelflaten som følger. De som har et annet syn, blir kanskje, men langt fra alltid, avspist med en kort protest mot slutten, eller i en derttil egnet notis på samme side. Hovedinntrykket skal være slik journalisten ønsker det skal bli. Over tid svekker det både journalistens og avisens omdømme. Tilliten og troverdigheten blir mer og mer tynnslitt. (Dette har ingenting med "overvåkning av makta" å gjøre, overgrep mot enkeltmennesker osv. kfr. Vær Varsom-plakaten. Den rollen skal mediehusene ha!).

Samfunnsstormerne stormet inn
Det er ikke tilfeldig at mange av dagens journalister og redaktører kom i ledende posisjoner på 70- og 80-tallet, da Journalisthøyskolen var en utklekkingsanstalt for revolusjonære samfunnsstormere. I mange mediehus jeg kjenner godt, unnlot ansvarlige redaktører å ansette nyutklekkede samfunnsrevolusjonære nettopp fra høyskolen. De kunne ikke faget profesjonelt, sørget ikke for avstand til omstridte temaer, men var mest opptatt av å "forandre samfunnet". I dag vet vi gjennom pressens egne undersøkelser at det store flertall av pressefolk stemmer Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG. Kom ikke og fortell meg at det ikke påvirker journalistikken.

Ingen quick fix
Derfor tror jeg ikke kampen mot falske nyheter blir noen lett match. Når tilliten til de tradisjonelle mediene svekkes, fylles tomrommet av noe annet. Og spesielt vil vi merke hvor lite mediehusene har forstått og erkjent i et valgår. For fra den rene og usminkede løgnproduksjonen til en balansert dekning av omstridte saker finnes en lang skala av nyanser. Å skrive halvsant og ubalansert er også en form for løgn. Å unnlate å hente inn motpartens argumenter på like fot, er en halvsannhet i nyhetssaker. En nyhetssak skal formidle hele bildet, så kan leserne, lytterne og seerne gjør seg opp sine egen meninger. Og lederskribentene kan boltre seg blant egne fordommer av hjertens lyst.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar